Norsk kulturbarometer 2016
Statistikken kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse.
Norsk kulturbarometer en publikasjon basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelser om kulturbruk.
I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen på omtrent 2000 personer i alderen 9-79 år på spørsmål om sin bruk av ulike kulturtilbud.
Undersøkelsen gir tall for hvor stor andel av befolkningen som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder og hvor mange ganger de er blitt brukt.
Den gir også tall for bruk av amatørtilbud og profesjonelle tilbud, kulturinteresse, tilgang til ulike kulturtilbud og folks egne aktiviteter på kulturfeltet.
Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991. Deretter er den blitt gjennomført i 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012 og den siste i 2016.
I 2016-undersøkelsen deltok 1948 personer, en svarprosent på 52,9.
Kilde: SSB
Mens det i 1991 var 58 prosent av befolkningen som gikk på kino, var det i 2016 hele 72 prosent som så film på kino.
Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, som i 1991 undersøkte nordmenns kulturvaner for første gang. Nå er 2016-tallene her, som er de første oppdaterte siden 2012. Tallene ble presentert tirsdag 30. mai 2017.
De viser at nesten tre fjerdedeler av oss går på kino minst en gang i året, og at kinoen dermed er det kulturtilbudet de aller fleste av oss har et aktivt forhold til.
Kulturbarometeret for 2016 viser at 72 prosent i aldersgruppen 9-79 år hadde vært på en kinoforestilling i løpet av de siste tolv månedene.
I 2012 var andelen 67 prosent.
Kino er dermed det tilbudet som flest personer bruker.
Konserter og idrettsarrangement følger deretter, med en årlig oppslutning på henholdsvis 62 og 55 prosent. Etter er folkebibliotek og museer populære. 32 prosent vært på kulturfestival, 14 prosent hadde vært på ballett- eller danseforestillinger og 8 prosent hadde vært på opera eller operette.
Andelen som besøker teater, musikal eller revy har økt, fra 45 prosent i 2012 til 50 prosent i 2016.
Det samme gjelder museumsbesøk, der det er en økning fra 41 prosent til 44 prosent i samme periode.
For folkebibliotekene har besøksandelen derimot sunket fra 49 prosent i 2012 til 46 prosent i 2016.
Det har også vært en liten nedgang i andelen som har vært på kunstutstilling, fra 38 prosent til 2012 til 36 prosent i 2016.
For de andre kulturtilbudene har endringene vært små.
Norsk kulturbarometer: Statistikken kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse.
SSBs Kulturstatistikk 2015 viser i stor grad den samme utviklingen som tallene i kulturbarometeret gjør, der det er mulig å gjøre sammenligninger.
I 2016-undersøkelsen svarte 55 prosent at de aldri hadde sett en opera- eller operetteforestilling. 50 prosent svarte at de aldri hadde vært på en ballett- eller danseforestilling. Dette tallet har imidlertid sunket fra 63 prosent i 1994. Derimot var det bare 1 prosent som svarte at de aldri har vært på kino. 4 prosent har aldri vært på folkebibliotek, samme andel som for på museum. 5 prosent har aldri vært på konsert, mens 6 prosent har aldri vært på teater/musikal/revy.
Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne
Det er en større andel kvinner enn menn som bruker de tradisjonelle kulturtilbudene. Kvinner går i større grad på teater, ballett- eller danseforestillinger, kunstutstillinger, folkebibliotek og tros-/livssynsmøter. Menn går derimot atskillig mer på idrettsarrangement. Det er liten kjønnsforskjell i andelen som går på kino og kulturfestivaler, museer, konserter og opera/operette.
Økende kulturbruk blant eldre
Barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldersgrupper. I aldersgruppen 9- 15 år er det flest som går på både idrettsarrangement, ballett-/danseforestillinger, museer, folkebibliotek, tros- eller livssynsmøter og teater/musikal/revy. Unge i alderen 16-24 år har i størst grad vært på kino og kulturfestivaler i løpet av året. I aldersgruppen 67-79 år er det flest som har gått på kunstutstillinger og opera-/operetteforestillinger. Det er også blant de eldre at det har vært størst økning i kulturbruken. I 1991 hadde 10 prosent i aldersgruppen 67-79 år vært på kino i løpet av et år. I 2016, altså 27 år seinere, var andelen firedoblet og utgjorde 40 prosent. Tilsvarende tall for teater/musikal/revy er 23 og 44 prosent. For konserter var tallene endret fra 31 til 51 prosent i samme periode.
Kulturbruken er ulikt fordelt sosialt
Folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad kino, teater, opera/operette, ballett/dans, kunstutstillinger og museer. Høy inntekt og høyt kulturforbruk henger også sammen, med unntak av besøk på folkebibliotek, idrettsarrangement og tros- og livssynsmøter.
Størst interesse for konserter
22 prosent av befolkningen sier at de er meget interessert i å gå på konsert. Dernest følger idrettsarrangement, kulturfestivaler, kino og bibliotek. Derimot er bare to prosent meget interessert i å gå på opera og tre prosent er interessert i ballettforestillinger. Hele 67 prosent sier de ikke er interessert i å gå på opera.
Størst egenaktivitet i idrett og musikk
Idrett er nordmenns største kulturelle egenaktivitet. I 2016 svarte 31 prosent at de er medlem av idrettslag, og 32 prosent har vært deltakere på idrettsarrangement de siste to åra. Musikkaktiviteter er også populært. 32 prosent kan spille instrument og 9 prosent spiller instrument regelmessig. 7 prosent er med i kor eller orkester. 12 prosent av befolkningen har opptrådt offentlig med sang eller musikk de siste to åra. 8 prosent driver med billedkunst/kunsthåndverk og 3 prosent er aktivt med i organisert dans på fritiden.
Facebook
RSS