Det vi i dag tar for gitt var et helt ukjent konsept i 1997. Her er historien om hvordan Filmweb ble til allemannseie.

Da Filmweb.no ble opprettet var det helt unikt i verdenssammenheng. Ingen var tidligere ute med «online salg» av kinobilletter. Dette var altså før Facebook (2004), YouTube (2005) og Twitter (2006) – og for ikke å snakke om smarttelefoner, før fri bruk av data, og så videre. De fleste hadde ikke engang en e-post-adresse eller Internett hjemme.

Å selge kinobilletter på Internett, og å informere om kinofilmer, var som vi forstår et konsept som slett ikke var noe folk flest verken visste noe om, eller hadde stor tro på. Minst av alle kinobransjen selv. Det skulle raskt endre seg!

For én pioner innen norsk kinobransje, bergenseren Stein Sandvik, hadde holdt på ungdommens nysgjerrighet for alt nytt. Selv om han da hadde rundet 50 år. 25 år senere ser han tilbake på denne perioden med et smil om munnen. Det fantes ingen andre med dette konseptet, i hele verden.

– Under et landsmøte i daværende Norske kinematografers landsforbund ble jeg den første i verden som kjøpte én kinobillett via Internett, forteller Stein, nå 75 år.

– Det var ganske nifst, men det virket faktisk. En del var skeptiske og mente det var bortkastede penger, men de holdt kjeft etter at jeg hadde kjøpt. Dette var veldig tidlig, men vi kom oss i gang. Så utviklet det seg etterhvert, slår han fast.

Mannen som fikk ansvaret for å få det hele i stand var kristiansunderen Kjell Arne Orseth (da 30 år), som kom fra jobben som markedsansvarlig i Oslo kinematografer.

– Jeg kunne jo en del om markedsføring og kinobransjen, men nettsider hadde jeg ikke peiling på, medgir Kjell Arne 25 år senere.

– Det var jo så å si science-fiction dette, den gang, å ha en nettside. Det var mye vi skulle løse, og det brukte vi et halvt år på. I starten var vi to stykker som satt i et skittent lokale i Skippergata i Oslo. Vi jobbet døgnet rundt, forteller Orseth til KINOMAGASINET.

Den aller største problemet var hvordan man i alle dager skulle kunne få betalt fra kundene. Verken VISA eller MasterCard hadde noe system for betaling via Internett. Løsningen ble å lage et plastkort med koder, som kinokundene kunne kjøpe i billettlukene på kinoene. Med en kode inntastet kunne så billettene ved neste kinobesøk kjøpes via Filmweb. Etterhvert klarte Filmweb-gründerne å finne en betalingsformidler i Frankrike, slik at det ble mulig å betale med kreditt/bankkort. Og allerede i 1999 var Filmweb blitt «Norges største nettbutikk» i omsetning.

En annen stor milepæl ble salg av kinobilletter via mobiltelefoner. En avtale kom i stand med Ericsson, som da var store på markedet. Nett fantes via noe som eldre vil huske som WAP, og app – det ante ingen hva det var for noe. Men Ericsson-telefonene kom med en ferdiginstallert applikasjon, hvor man altså kunne kjøpe kinobilletter.

– Jeg husker jeg holdt foredrag på kinokonferansen CineExpo i Nederland og visepresidenten i Coca Cola kom bort og ville vite mer, forteller Kjell Arne.

– Coca Cola ønsket faktisk også opprinnelig å ta ansvaret for kinoenes nettflater og det pushet oss til å gjøre deg selv.

I 1996 ble det nemlig holdt et symposium hvor det ble drøftet og diskutert hvordan man skulle forholde seg til dette nye nettet. Å selge billetter via nettet ble ansett som det viktigste, erindrer Stein Sandvik, som ledet arbeidsgruppen og fant frem til unge herr Orseth som den første Filmweb-sjefen.

– Tanken var å gjøre noe sammen, i stedet for hver for oss, og at distributørene, foreningene og kinioene kunne løfte det sammen. Det ble et unikt samarbeid, som holder stand den dag i dag, sier Orseth. Han ga seg på topp, rett etter da Bond-filmen GoldenEye ble lansert til julen 1995. – Med GoldenEye tok det virkelig av. Vi solgte ufattelig mye billetter og da demret det for mange av den trauste delen av bransjen. Salgsandelen tippet over 30 prosent og man så effekten og besparelsene denne type salg førte til.

– Hvordan forklarer du at vesle Norge ble først i verden?

– Det var summen av at vi fikk laget et system for det, og var tidlig ute med å finne betalingsmekanismer. Og så er nordmenn spesielt åpne for ny teknologi.

– Besøker du selv Filmwebs nettside anno 2022?

– Av og til. Jeg går mye mindre på kino enn før. Jeg er «skadet» av å ha jobbet i eventbransjen siden. Jobben i Filmweb ga meg karrieren i Ticketmaster, hvor jeg nå leder Europa-kontoret. Men der jeg definitivt har lært mest og hatt det mest moro var tiden i Filmweb, hvor vi startet med ingenitng og bygde det opp, sier Kjell Arne Orseth, som nå er konserndirektør i Ticketmaster International.

Stein Sandvik nyter pensjonstilværelsen hjemme i Bergen, men er heller ikke fremmed for et nettbesøk i ny og ne:

– Jeg kikker på Filmweb av, og ser at de følger med og får det til! slår han fast.

SJEFEN: «Vi ser alltid fremover!»

Harald Løbak Sæther er like entusiastisk overFilmweb anno 2022 som da han startet.

– Nå som vi endelig er ferdig med to veldig rare år er det godt å kjøre på videre, sier Filmweb-direktøren. Han tror at nettstedet totalt sett når ca. én million brukere pr. måned om kort tid – og får en normalsituasjon.

– Filmweb er flere ting. Det er en gedigen markedsplass for å markedsføre filmer for både kino og strømming. Samtidig er det et nettsted med tjenester som vi har utviklet for kinobransjen. Vi har fortsatt innovasjonen med nye nasjonale tjenester som alle har nytte av. Han fremhever at «Rapportserveren», som fyller 20 år i 2023, ble fullstendig oppgradert i 2020. Dette er det viktigste arbeidsverktøyet for filmdistributører og kinoer for å få alle fakta på bordet om kinofilmene.

– Så har vi utviklet produkter som Norgesbilletten, Kinogavekort og ikke minst Kinoklubben. Den har hatt 40.000 medlemmer på det meste og vi er også snart der igjen. Så lenge kinoene satser på sitt kjerneprodukt og filmselskapene får lansert gode kinofilmer, så har vi i alle fall kjempetroen på at kinomarkedet vil vokse og blomstre videre. Siden starten har Filmweb vært tuftet på et bredt bransjesamarbeid. Her er så å si alle med som til det daglige er konkurrenter eller kolleger. – Det ligger i DNA-et vårt, også etter at vi fikk nye eierkonstellasjon. Vi har drevet teknologisk nybrottsarbeid og vært fremoverlente. Allerede i 2007-2008 hadde våre kinokunder ca. 50 prosent nettsalg av kinobilletter. Da vi i 2010 lanserte den første iPhone -appen fikk vi over 210.000 brukere over natten. Dette er eksempler på at vi har vært et hestehode foran andre markeder i verden, noe vi kan takke det gode samarbeidet i kinobransjen for. Slik skal vi også ha det videre!