
Filmmeldingen setter en sterk og levende kinobransje over hele landet i fare. Det er umulig for små og mellomstore kinoer å ha ressurser og kompetanse som dekker hele spekteret av oppgaver.
Det var hovedbudskapet fra adm. direktør Guttorm Petterson i Film & Kino da han holdt innlegg under i høringen hos Stortingets familie- og kulturkomité tirsdag 13. oktober 2015.
Han siktet selvsagt til «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30 (2014-2015).
– Midler fra kinoavgiften er i dag med på å sikre en desentralisert kinostruktur som gir innbyggerne i hele landet et bredt og variert kinotilbud. Det er de minste kinoene som trenger felles støttefunksjoner aller mest. Regjeringens forslag vil føre til kinonedleggelser i områder av landet der det er mest behov for et slikt tilbud, sa Petterson videre.
Direktøren sa at bransjen vil ta ansvar for seg selv og at utgifter til ulike kinotiltak i regi av Film & Kino vil dekkes av kinobransjen selv utenfor statsbudsjettet. Med forslaget om at kinoene selv betaler en frivillig avgift til egen interesseorganisasjon unngår staten å tilrettelegge for urettferdig konkurransevridning. Petterson mener at løsningen sikrer et godt service- og tjenestetilbud til utsatte kinoer i distrikts-Norge.
EKSEMPLER
Han ga så eksempler på rådgivning og kompetansetiltak som kinoene ikke har noen mulighet for å ivareta på egenhånd og som det hevdes er viktige for å opprettholde både en desentralisert kinostruktur og en innovativ utvikling:
• støtte til store felles prosjekter som digitaliseringen
• forhandling av filmleie
• rådgivning og kompetansebyggende tiltak
• spesialkompetanse knyttet til kinoprogrammering, kinoøkonomi, kinoteknikk og utvikling av kinoen
• kinoundersøkelser
• nasjonal statistikk
• felles markedskampanjer
Dette er et tilbud som ikke kan opprettholdes uten tilbakeføring av kinoavgiften, mente Petterson.
KONKURRANSEVRIDENDE
Han sa videre at norske kinoer er innovative og innstilt på konkurranse, men vil konkurrere på like vilkår. Film & Kino mener regjeringens forslag innebærer en urettferdig konkurransevridning. Særavgiften på kino og DVD opprettholdes, mens andre visningsplattformer unntas avgift. Statens inntekter fra avgiften skal imidlertid fritt disponeres, også til å subsidiere plattformer som ikke betaler avgift. Dette vil føre til at kinoene rundt om i hele landet, som i all hovedsak er subsidiert av sine kommuner, skal bidra økonomisk til konkurrerende virksomhet som ikke er omfattet av avgiften. Konsekvensen av konkurransevridningen er at dagens tilbakeføring av midler til utvikling av kinoene forsvinner og at kinoer i distriktene blir borte, mener direktøren i Film & Kino.
KINOENES BETYDNING
Guttorm Petterson la også frem disse påstandene i innlegget om kinoenes betydning og rolle i dagens marked:
Hollywood-studioene har bestemt seg for å videreføre forretningsmodellen hvor kino er den foretrukne lanseringskanalen. Studioene har forsøkt parallell lansering på kino og på andre digitale plattformer til hjemmemarkedet (såkalt premium VOD), men gått bort fra dette fordi filmene dermed blant annet kommer fortere på ulovlige piratsider. Filmmeldingen tilrettelegger derimot for lansering av norsk film på plattformer Hollywood ikke vil prioritere.
Kinoene sikrer norske produsenter og filmdistributører langt høyere inntjening enn de får fra de andre plattformene. Produsenten av den norske filmen Tusen ganger god natt oppga på et seminar arrangert av Film & Kino i mai 2015 at deres inntjening på filmen fordelte seg med 2,5 millioner kroner fra kino, 0,5 millioner fra DVD/Blu-ray Disc og i underkant av 50 000 kroner fra VOD/klikkefilm. Dette understreker Hollywoods valg og ikke minst at norsk film er avhengig av kinoene.
Kino genererer inntekter for øvrige virksomheter lokalt. I Bergen genererte kinoen i 2012 ifølge ideas2evidence 170 millioner kroner (Rapport 2 / 2012). I en rapport fra Østlandsforskning i 2006 (ØF-rapport nr. 10/2006) fremgår det at Horten årlig mistet mellom 5 og 8 millioner kroner i inntekter før de fikk egen kino.

Facebook
RSS