Alle tre filmene har jubileum i 2022: 25 år, 20 år og 10 år!
The Men in Black #1 (Jan. 1990)
Det er ikke mange som har lest den kortfattede tegneserien The Men in Black (1990-1991) av Lowell Cunningham og illustratør Sandy Carruthers. Noen flere har kanskje hørt om selve fenomenet, der folk som har sett UFO-er rapporterer besøk fra svartkledde menn med bleke ansikter som ber dem om å holde kjeft.
Langt flere har derimot hørt om Men in Black-filmene til Barry Sonnenfeld, som tidligere er kjent for å ha filmatisert The Addams Family i 1991.
Men in Black-filmene var i sin tid storsatsninger som kombinerte analoge og digitale effekter i en tid der førstnevnte var på vei ut. I dag har serien noe mindre relevans – til tross for at filmene fortsatt holder seg godt. Her skal jeg først og fremst ta for meg de tre utgivelsene i serien til Sonnenfeld.
(Artikkelen sto opprinnelig på trykk i KINOMAGASINET nr. 2-2022.)
Men in Black (1997) – en absurd komedie med steinansikt
Enerens åpningsscene er særdeles minneverdig.
Will Smith spiller James Edwards, en NYPD-politimann med høyt energinivå og lav toleranse for «BS». Etter en jakt som ender i det overnaturlige, blir Edwards rekruttert av spesialagent K (spilt av Tommy Lee Jones) til MIB (Men in Black), en organisasjon som forvalter hemmelighold av romvesener på Jorden.
Det viser seg at romvesener har levd blant mennesker i mange tiår, uten at myndighetene selv vet om det (MIB er en slags overnasjonal organisasjon). Edwards, nå under kodenavnet agent J, spør sin nye partner hvorfor de ikke kan fortelle mennesker om dette når «mennesker er smarte».
En såkalt neuralizer, som MIB bruker for å slette folks minner.
Da svarer K: «Et menneske er smart. Mennesker som art er dumme dyr som lett får panikk, og dette vet du.»
Det er jo forsåvidt et plott her: En diger kakerlakk har inntatt en menneskekropp og det foregår noe utenomjordisk diplomati på en New York-diner. Men den virkelige grunnen til å se Men in Black er dialogen, kjemien mellom Will Smith og Tommy Lee Jones og de kreative effektene fra sminkør Rick Baker. Noen vil si disse kan måle seg med de beste Star Wars-skapningene.
Kontrasten mellom Smith og Jones skaper en svært god dynamikk, som leder oss til flere oppdagelser: Elvis døde aldri, angrep fra verdensrommet skjer hele tiden – men vi glemmer det hver gang – og CD-platen vil snart bli erstattet med et nytt disk-format på størrelse med ei klinkekule (min far venter fortsatt på dette).
Skulle du være en sci-fi nerd som av en eller annen grunn ikke har sett Men in Black enda, har du noe å glede deg til. Filmen er proppfull av god visuell humor, herlig dialog og kreative effekter. Jeg skal ikke røpe for mye, men vær forberedt på en fantastisk bilfødsel.
Punchlinen i en av tidenes morsomste sci-fi scener.
Men in Black II (2002) – en oppblåst oppfølger
Agent K får virkelig kjørt seg i toeren.
Jeg nevnte innledningsvis overgangen fra analoge effekter til CGI, og dette merkes godt i den andre Men in Black-filmen.
Denne oppfølgeren er råere og mer absurd enn sin forgjenger, med mer vanvittige effekter og ganske mye grovere humor. Det første problemet ligger imidlertid i hvor utdatert datagrafikken kan se ut. Et godt eksempel på det er Johnny Knoxville (kjent fra Jackass) sin karakter med dobbelt-hode.
Johnny Knoxville (Jackass) og Lara Flynn Boyle (Twin Peaks) spiller skurkene.
Will Smith og Tommy Lee Jones er tilbake, men kjemien deres fra sist gang er litt fraværende her. Smith klarer heldigvis å løfte stemningen på egenhånd i mange av scenene, og den nye rollefiguren Laura (spilt av Rosario Dawson) beriker filmen. Jeg må også nevne den fantastiske sekvensen der agent J blir nødt til å samarbeide med en snakkende mopshund.
I motsetning til forgjengeren, er Men in Black II en komedie som får deg til å le uten at du helt skjønner hvorfor. Årsaken er nok at den visuelle moroa dras opp til volum 11, noe som kompenserer for det mangelfulle manuset.
Det er også vanskelig å ikke smile når filmen inneholder en gjesteopptreden fra musikkvideoen Schism med Tool, samt Michael Jackson som dukker opp i egen person. Her er det i det hele tatt så mye overraskende innhold som kompenserer for alt som er dårlig at jeg synes folk bør gi toeren en sjanse.
Michael Jackson gjør en gjesteopptreden i Men in Black II.
Men in Black 3 (2012) – den dyreste komedien noensinne
Josh Brolin tar over for Tommy Lee Jones med stil.
Til tross for mye markedsføring og god inntjening på kinoene, er det få som prater varmt om Men in Black 3. Det har jeg aldri skjønt, for jeg likte filmen da den kom for ti år siden, og jeg liker den like godt i dag.
Will Smith og Tommy Lee Jones er nok en gang tilbake. Jones tar imidlertid et steg tilbake da hans karakter agent K blir drept i et tidsparadoks, og Smiths karakter drar tilbake i tid og møter en yngre versjon av ham.
Josh Brolin som den yngre agent K er suveren, og minst like god i rollen som Tommy Lee Jones var i den originale Men in Black-filmen. Å erstatte en åpenbart sliten Jones med en vital Brolin er en genistrek, mens en nå middelaldrende Will Smith henger like godt med som før.
Boris the Animal… Nei vent, bare Boris…!
Men in Black 3 utstråler en moderne energi som serien virkelig drar nytte av. Effektene er ikke utdaterte slik som i de forrige filmene (og da spesielt Men in Black II), og skaper en god balanse mellom enerens intelligens og toerens dristighet. Frem til i dag er den fortsatt tidenes dyreste filmkomedie (ca. 225 millioner amerikanske dollar).
Filmens største styrke er rollegalleriet. Will Smith er alltid god som agent J, mens Josh Brolin her er som nevnt kanskje filmens største høydepunkt. Emma Thompson spiller den nye sjefen for MIB, og utmerker seg tidlig i filmen med tidenes beste minnetale. Vi har også Boris the Animal (Jemaine Clement) — den beste skurken i trilogien.
Michael Stuhlbarg som Griffin var omdiskutert da treeren kom.
Filmer som omhandler tidsreise gir sjelden mening, og Men in Black 3 er ikke noe unntak fra dette. Som med alle MIB-filmene har den sine svakheter. Men det er en gøyal og fargerik oppfølger som fortsatt føles like frisk ut i dag som i 2012. Om ikke annet er det en fin avslutning på Barry Sonnenfeld sin trilogi.
Annet fra Men in Black
Fra den første filmens suksess i 1997 ble det lansert en animert TV-serie kalt Men in Black: The Series. Den gikk med fire sesonger fram til 2001, året før neste film.
I 2019 kom en oppfølger/spin-off i filmserien kalt Men in Black: International med Tessa Thompson og Chris Hemsworth i hovedrollene. Jo mindre sagt om den filmen, jo bedre.
En bunnsolid trilogi
Det er lite sannsynlig at vi noen gang vil se duoen Will Smith og Tommy Lee Jones tilbake i en ny kinofilm. Sånn sett er det godt å vite at Men in Black-serien føles komplett.
Disse filmene viser at man ikke må være Star Wars for å bygge et mangfoldig univers av forskjellige romvesener på film. Og ikke minst kan det gjøres med et snev av ironi.
Len deg tilbake, ta på deg solbrillene og oppdag det spennende universet som myndighetene holder skjult for oss alle.
Facebook
RSS