Filmjubilanten: 25 år siden Toy Story

For over 25 år siden revolusjonerte Pixar Animation Studios animasjonsverdenen – slik vi kjenner den – med filmen Toy Story i 1995. Den dannet grunnlaget for fremveksten av Pixar og digitalt tegnede animasjonsfilmer.

CGI (computer-generated imagery) var den revolusjonerende nye teknologien som besatte Hollywood på 90-tallet. Filmer som James Camerons Terminator 2: Judgement Day (1991) og Steven Spielbergs Jurassic Park (1993) viste hvordan datagenererte animasjoner kunne skape troverdige spesialeffekter aldri før sett. Så populært ble det, at praktiske effekter etter hvert «gikk av moten». Mens såkalte live-action filmer (filmer laget med filmkameraer og ekte mennesker) eksperimenterte med dataanimasjoner som et middel for å skape spesialeffekter, var det et lite animasjonsselskap – etablert av Apple-grunnlegger Steve Jobs – ved navn Pixar som lagde hele animasjonsfilmer kun med bruk av disse virkemidlene. Blant disse var kortfilmene Luxo Jr. (1986) – den første filmen med den ikoniske Pixar-lampen – og Tin Toy (1988), som skildrer livet til en leke på et barnerom. Sistnevnte idé skulle bli videreført med Pixars første langfilm.

Her tar vi for oss alle filmene i serien:

(Artikkelen sto opprinnelig på trykk i KINOMAGASINET nr. 6-2020.)

Toy Story (1995) – en revolusjon innen film

Kort etter at Cameron og Spielberg etablerte dataanimasjonens nye rolle i populærfilm, var Pixar – med Disney som distributør – i gang med verdens aller første dataanimerte helaftensproduksjon: Toy Story. Det er godt dokumentert at filmen endret Hollywood for all tid fremover med sin nyskapende animasjonsstil. Men årsaken til filmens vedvarende suksess er antageligvis preget av hvor bra den faktisk er som film generelt.

Skrevet av filmlegender som bl.a. Joss Whedon, skilte Toy Story seg ut på flere plan enn bare ren animasjon: Humoren og dialogen var særdeles mer moderne, sarkastisk og popkulturelt orientert enn de fleste animasjonsfilmer på den tiden. Denne stilen ville også bli emulert av konkurrerende animasjonsstudioer med filmer som Shrek (2001), Istid (2002) og Sannheten om Rødhette (2005).

Toy Story handler om cowboy-leken Woody (spilt av Tom Hanks), som er den ubestridte «alfa-hannen» i lekerommet til unggutten Andy (spilt av John Morris). Han har et avslappet forhold til Andys kommende bursdag, som i utgangspunktet er noe de andre lekene gruer seg til. Nye gaver betyr nemlig nye leker på rommet. Woodys boble blir imidlertid sprukket når den nye leken Buzz Lightyear (spilt av Tim Allen) – som selv ikke innser at han er en leke, men tror han er en ekte romfarer – invaderer Woodys rolle som rommets leder.

Filmen fungerer så bra av to grunner: Den ene er hvor fri og nytenkende den er med idéen om leker som lever når vi mennesker ikke ser på. Det kan minne om Gary Larson-tegneserien Larsons gale verden (The Far Side), der dyrene reiser seg og begynner å prate så fort alle bilene har kjørt forbi. Den andre grunnen er hvordan filmens sentrale konflikt – istedenfor å bygge på et tradisjonelt helt-mot-skurk narrativ – dreier seg om den Dr. Stockmann-aktige karakteren Woody sin ideologiske og personlige konflikt med den villfarende folkehelten Buzz. Det byr rett og slett på nok moro til at filmen holder seg flytende, selv 25 år senere.

Toy Story ble en suksess blant både barn og voksne. I tillegg til å være underholdende og tidvis tankevekkende for hele familien, inneholdt den noen vitser som stort sett bare voksne forsto. Samtidig etablerte den en minneverdig rekke karakterer, samt en av de mest kjente filmvennskapene noensinne med Woody og Buzz. Dette ville legge grunnlaget for en av de største filmseriene i historien.

Toy Story 2 (1999) – den lille filmen som kunne

Oppfølgeren til Toy Story var planlagt som en direkte videoutgivelse i likhet med andre Disney-oppfølgere, som Jafar vender tilbake (1994) og Løvenes konge 2: Simbas stolthet (1998). Til tross for et slikt utgangspunkt, viste Toy Story 2 seg å kunne bli såpass bra at planene ble endret til en kinoutgivelse. Godt inn i produksjonen skjønte Pixar at filmen ikke nådde opp til forventningene. De fikk ikke lov av Disney å utsette filmen og hadde derfor bare ni måneder på seg til å skrive om og produsere en ny utgave av Toy Story 2. På mirakuløst vis ble filmen ferdig i tide. Mange anser den i dag som den aller beste Toy Story-filmen – om ikke den beste animasjonsfilmen – noensinne.

I denne banebrytende oppfølgeren, blir Woody stjålet av en lekesamler (spilt av Wayne Knight) som vil selge han til et museum i Tokyo. Woody er nemlig en ekstremt sjelden leke, og en del av en serie andre leker: Deriblant hans kvinnelige motpart Jessie (spilt av Joan Cusack) og gruvegraveren Stinky Pete (spilt av Kelsey Grammar). Buzz og de andre lekene til Andy setter samtidig ut på en redningsaksjon for å få Woody hjem, men erkjennelsen at Andy en dag vil bli voksen sår tvil i Woody om han egentlig vil tilbake til sitt gamle liv.

Toy Story 2 bygger videre på den innovative humorstilen den første filmen ble kjent for. I tillegg setter den et søkelys på drama og seriøs analyse av problemstillingene en leke brakt til live ville blitt møtt med. Randy Newman, som har komponert musikken for alle Toy Story-filmene, fikk en Oscar-nominasjon for låta «When She Loved Me». Sangen blir brukt i en dialogløs sekvens der leken Jessie sakte blir glemt og forlatt ettersom ungen som eier henne blir voksen. Sekvensen har fått voksne menn til å hulke, og den samme typen dialogløs dramatikk ble brukt ti år senere i Pixars storfilm Se opp (2009).

Toy Story 3 (2010) – en orkan av sentimentalitet

Pixars avtale med Disney var å lage minst fem originale filmuniverser. Blant disse ble som kjent Toy Story, etterfulgt av Småkryp (1998). Etter Toy Story 2 og årtusenskiftet kom Monsterbedriften (2001), Oppdrag Nemo (2003), De utrolige (2004) – samt mange flere spennende universer som ble møtt med minst like mye ros og finansiell suksess som de to Toy Story-filmene. Pixar ble mest kjent for å utvikle helt nye filmidéer, og Toy Story 2 var simpelthen unntaket som bekreftet regelen. Disney var på denne tiden heller ikke like opptatt av oppfølgere som de siden har blitt. Det forandret seg etter Toy Story 3.

Toy Story 3 kom ut elleve år etter sin forgjenger, og handler passende nok om at tidligere guttunge Andy nå pakker sammen lekene sine for å dra på college. Woody, Buzz og de andre lekene gruer seg over implikasjonene dette har på deres eksistens. De lar seg derfor doneres til en barnehage i nærheten. Barnehagen viser seg imidlertid å være styrt av en totalitær kosebamse ved navn Lotso (spilt av Ned Beatty), og resten av filmen arter seg som en slags fengselsfilm der Woody og gjengen klekker ut en plan om å rømme tilbake til Andy før han omsider drar til college.

Det som er mest slående med den tredje Toy Story-filmen er hvor i overkanten mørk og dramatisk den er. Humoren er der fortsatt, men føles mer som en distraksjon fra den gjennomsyrende følelsen av at barndommen har tatt slutt. Dette reflekterte mange unge seere som hadde vokst opp med Toy Story på nittitallet, og førte til at en stor andel godt voksne kinogåere satt og grein i salen.

Det er nå 10 år siden Toy Story 3 kom på kino, da den ble den mest innbringende animerte filmen noensinne helt fram til Disneys Frost (2013) kom ut. Selv om treerens enorme suksess (som overgikk de to første med stor margin) ble fulgt opp av kortfilmer og TV-spesialer i Toy Story-universet med handling satt etter trilogiens hendelser, var de aller fleste enige om at det var den rette filmen å avslutte serien på. Noen mener det fortsatt.

Toy Story 4 (2019) – En uventet konklusjon

Med Toy Story 3 var både Pixar og de fleste seere enige om at trilogien føltes temmelig komplett, med en konklusjon som tilfredsstilte både humoristisk og særlig emosjonelt sett. Fire år etterpå annonserte likevel Pixar at de jobbet med en fjerde film. Dette var under en tid der Disney allerede hadde planlagt og produsert flere oppfølgere enn før, og folk var redde for at dette hadde influert Pixars beslutning om å fortsette Toy Story-trilogien.

Toy Story 4 forble kontroversiell helt fram til sin utgivelse. Produksjonen opplevde et liknende dilemma som Toy Story 2 da manusforfattere Rashida Jones og Will McCormack forlot besetningen i 2017 og Pixar valgte å omskrive tre fjerdedeler av filmen. Kontroversen roet seg imidlertid ned når folk endelig fikk sett sluttproduktet.

I denne filmen bor Woody og de andre lekene hos femåringen Bonnie (spilt av Madeleine McGraw), som på sin første dag i barnehagen lager sitt eget leketøy i form av Forky – eller Gaffen på norsk (spilt av Tony Hale). Forky, som nekter å tro at han er leke istedenfor søppel, framstår som en slags karikatur av den eksistensielle søken Toy Story-filmene er kjent for. Når Forky forsvinner, blir Woody fanget opp i en strid mellom en rekke andre bortglemte leker, og en helt ny filosofi rundt hva det betyr å være leke åpner seg opp for han.

Filmen fungerer både som en epilog og som en dekonstruksjon av Toy Story sine aller mest grunnleggende premisser. Selv om mange fremdeles foretrekker den tredje filmens avslutning, er Toy Story 4 utvilsomt en film som utfordrer status quo i et forsøk på å fortelle noe dypere om det å være i live.

Tidenes beste filmserie?

Hva som er tidenes beste filmserie er naturligvis subjektivt, men tallene viser til at Toy Story har vært mer konsekvent godt mottatt enn andre kandidater.

Toy Story-filmene er alle vurdert over 96 prosent på nettsiden Rotten Tomatoes og har alltid fått meget god mottakelse generelt. Det er ganske utrolig at en serie har klart å holde koken så konsekvent i 25 år.

Toy Story er kjent som filmen som definerte moderne animasjon, men den har også vært et møtepunkt for flere av de mest kreative sinnene i industrien.

Selv om de fleste (inkludert Pixar) tror og sier at serien er ferdig, kan man aldri lenger vite – siden de sa nøyaktig det samme for ti år siden før vi fikk Toy Story 4. Selv etter fireren fikk vi nylig spin-off-serien på Disney+, Forky Asks a Question.

Det alle som elsker disse filmene ofte tenker er at de bør slutte mens leken fortsatt er god.

De andre Toy Story-filmene:

En kortfilm med tittelen Lamp Life, som tar for seg Bo Peeps liv mellom Toy Story 2 og Toy Story 4, ble lansert på Disney+ 31. januar 2020.

Toy Story of Terror! (2013) er en Halloween TV-spesial på 21 min. Handlingen foregår etter Toy Story 3. Toy Story That Time Forgot (2014) er en 22-minutters TV-spesial. Dette var skuespiller Don Rickles sitt siste prosjekt som han fullførte før sin død 6. april 2017, og var den siste Toy Story-produksjonen i fem år – frem til utgivelsen av Toy Story 4.

Det finnes også kortfilmer som er kalt hhv. Toy Story Toons, Toy Story Treats og 65 episoder av Buzz Lightyear of Star Command.