Filmene som gir deg julestemning – sett med skråblikk

Macaulay Culkin og Joe Pesci i «Alene hjemme». Foto: 20th Century Fox.

Koronajulen er her, og den må vi antakelig tilbringe mest mulig hjemme hos oss selv. Her er noen filmer som kan bidra til julekos i sofakroken.

Siden julen er tid for tradisjoner, har vi plukket godt med filmer som av dels uforklarlige årsaker er blitt juleklassikere.

«Hjemme alene» (1990)
En brutal skildring av det amerikanske klassesamfunnet, der to småkriminelle menn dras inn i en grusom lek av en yngling fra en privilegert familie. Spøk til side: Manusforfatter John Hughes og regissør Chris Columbus har gjort like stor innsats for julekosen som Alf Prøysen og Timmy Gresshoppe. Like mye en juleselvfølge som pepperkaker.

«Hjemme alene 2 – Forlatt i New York» (1992)
Ah, vi ser vel den også? Vi sitter jo likevel bare her.

«Fanny og Alexander» (1982)
Finnes det noe mer stemningsfullt enn en gammel, hederlig, svensk julefeiring – med et riktig praktjuletre, ringdans, julebord, levende lys, utroskap, kvinneundertrykkelse, kidnapping, religiøs fanatisme, barnemishandling og skumle spøkelser?

«Love Actually» (2003)
Julen handler om kjærlighet. Eller om forslitte kjønnsroller og en slitsom dyrking av tosomheten. Det avhenger litt av hvem man spør. «Love Actually» er som en buljong kokt på alle de romantiske komediene fra årtusenskiftet, tradisjonstro servert ved juletider. Enten elsker man den, eller så hater man den.

«Die Hard» (1988)
Synes du denne tiden er litt strevsom, med alt julestresset? Da kan du prøve å beklage deg i nærheten av John McClane: Han har en kone som er tatt som gissel, en hel hær av tungt bevæpnede, skumle, europeiske menn ledet av tidenes beste actionfilmskurk som han må slåss mot – og ingen sko. Føles det bedre ut for deg nå? Jeg antar det.

«Die Hard 2» (1990)
Hei sann igjen, toeren er nesten like bra. Også i denne utspiller handlingen seg på julaften, antakelig årsaken til at de regnes blant juleklassikerne. MacClanes kone må denne gangen reddes ned fra et fly.

«Klaus» (2019)
Sergio Pablos animerte Netflixfilm er ikke bare et morsomt og sjarmerende juleeventyr for hele familien. Den er også noe så uvanlig som en nesten helt ny julefilm – som er riktig så bra. Perfekt for den som prøver å få en liste over julefilmer til ikke å virke så hauggammel.

«Elf» (2003)
Det kule med Will Ferrell er at han liksom ikke er så lett å overse. Han er litt for stor, hvilket gjør at det alltid blir ekstra gøy når han skal spille en barnslig figur – som her, da han fikk sitt definitive Hollywood-gjennombrudd i rollen som voksen mann som har vokst opp med julenisser.

«Muppetenes julefortelling» (1992)
Egentlig den eneste versjonen av Dickens’ «En julefortelling» du trenger, utenom den med Donald Duck.

«Scrooged» (1988)
Eller okay, vi kan ta med den versjonen som Bill Murray er med i også.

«Krampus» (2015)
En sørgelig glemt skrekkperle om hvordan den geitelignende juledemonen Krampus, kjent fra sentraleuropeisk folketro, terroriserer en dysfunksjonell amerikansk familie. Tett og frostrykende atmosfære, fin monsterdesign, og morsomme skuespillere som Toni Collette, Adam Scott, Conchata Ferrell og David Koechner.

«Happy Christmas» (2014)
Et annet julefilmgullkorn som mange har gått glipp av, muligens fordi den er nedtonet og smart, noe som ikke pleier å høre til høytiden. Dialogen mellom Anna Kendrick, Melanie Lynskey og Lena Dunham er i stor grad improvisert frem.

«Rollebytte» (1983)
Klassisk forvekslingskomedie der en boms fra gaten bytter liv med en overklassespirrevipp, og alskens sprø ting hender – mens julestemningen ligger tett over Philadelphia og Eddie Murphy, Dan Aykroyd, Jamie Lee Curtis og ikke minst Denholm Elliott er fantastiske i rollene sine.

«Bad Santa» (2003)
Man burde kanskje trukket fram «Gremlins», «Grinchen» og gresskarkongen Jack Skellington fra Tim Burtons «Et førjulsmareritt», men julens fremste plyndrer og antihelt er likevel Billy Bob Thorntons fyllefantnisse i «Bad Santa».

(NTB-TT-Björn Berglund)