Filmanmeldelse: The Imitation Game

The Imitation Game får terningkast seks av KINOMAGASINETs anmelder Lars Johnsrud.

Ingenting er feilfritt i denne verden, men med The Imitation Game kommer den norske regissøren Morten Tyldum og hans ensemble farlig nær, med en film som både definerer og trosser sjangergrensene.

The Imitation Game er definitivt en av de beste filmene laget i 2014.

Historien er sterk og spennende hele veien gjennom, og ikke minst er det en historisk og minneverdig film om en særdeles viktig del av krigens historie.

The Imitation Game forteller den dramatiske historien om det brilliante og kompliserte engelske matematikkgeniet Alan Turing, og hans enestående innsats med å komme opp med en løsning for å tolke kryptert informasjon fra tyskernes Enigma-maskin under annen verdenskrig.

The Imitation Game er nesten som en regiskole i seg selv, der man fort forstår at fortellingen starter med slutten. Historien glir sømløst mellom tre tidslinjer. Det hele åpner i 1951, med det engelske mattematikkgeniet Alan Turing som er hentet inn til et avhør som følge av «usømmelig» homoseksuell atferd. I det avhøret starter forteller han sin fantastiske historie, som Winston Churchill mener ga det viktigste enkeltbidrag under krigen som førte til seier over nazistene.

Etter hvert som vi blir kjent med det merkverdige mennesket Alan Turing, bringes inn episoder fra hans barndom. Bruken av forskjellige tidslinjer i en film kan til tider være vanskelig å få til perfekt, men i The Imitation Game er det tidvis genialt utført. Filmskaperne klarer å gi publikum innsikt og forståelse av hvordan den eksentriske Alan Turing fungerer, eller snarere tvert imot ikke fungerer.

Med denne filmen blir ikke bare Morten Tyldum en historisk norsk regissør i det han har fått 340 millioner kroner å leke seg med. Han blir også en «jordmor» for det som kan se ut til å bli den nye tids Daniel Day Lewis, nemlig filmens hovedrolleinnehaver Benedict Cumberbatch. Han «er» den eksentriske og asosiale supermatematikeren. En karakter med klare autistiske trekk. Cumberbatch portretterer karakteren med et enestående skuespill i dette uforutsigbare dramaet. Cumberbatch klarer mesterstykket å få frem hvordan Alan Turing er preget og innesperret i sine egne fantasier og lengsler, og hvordan dette – sammen med hans sosiale avvik – preger verden rundt han. Her ligger nok et av ankepunktene til historikerne, da Turing i filmen fremviser et mye høyere konfliktnivå mot sine kolleger enn hva som skal være historisk korrekt. Men i filmsammenheng er det lov å ta seg eventuelle kunstneriske friheter. Uansett så klarer Cumberbatch å balansere karakterens kompleksitet, sammen med dens underfundige humor.

Det var en fabelaktig maskin Alan Turning skrudde sammen. Faktisk forløperen til dagens datamaskiner. Fabelaktig er også Morten Tyldums arbeid med skuespillerensemblet i The Imitation Game. En særdeles spennende og talentfull stab med skuespillere får muligheten til å briljere i denne fortellingen. Keira Knightley innehar rollen som kodeknekker Joan Clarke. En historisk korrekt karakter som var sentral i det mannsdominerte miljøet rundt Alan Turing. Hun ble en viktig brikke i arbeidet med å knekke tyskernes koder, men også en person som skapte samhold i det ellers konfliktfylte miljøet.

The Imitation Game er ikke bare en historisk viktig biografifilm om et enkelt enestående menneskes bragd under den annen verdenskrig. Det er også en dramatriller som gjør så mye mer. Dette er en film som på et intelligent vis berører flere brennbare spørsmål rundt aksept, personlig identitet, menneskelig adferd, fundamental ensomhet og samfunnet for øvrig.

I sin dypeste tolkning forteller den en hjerteskjærende historie om en liten gutts første, ekte og forbudte kjærlighet. Men også om hvordan den ble frarøvet ham, og hans intense jakt helt opp i voksen alder etter savnet som satte dype arr i sjelen og gav grobunn for hans livslange sorg og personlige undergang.

Morten Tyldum klarer mesterstykket å benytte de særdeles gode skuespillerne til å røre og bevege, og det selv om historien er satt i et nerdete og vitenskapelig miljø. Hans instruksjon kan kanskje best sees i de mindre komplekse scenene. Uten å avsløre for mye, så legg merke til det som utspiller seg i scenene der Keira Knightly kommer inn i historien. Her er det dramaregi og skuespill fra øverste hylle som filmrullene besitter. Listen med biroller er lang, og det er uten tvil et usedvanlig sterkt lag skuespillere som driver historien frem. I dette laget vil jeg fremheve både Andrew Strong og Charles Dance som begge sammen med resten av skuespillergalleriet omkranser den komplekse karakteren Turing med sine meget gode rolletolkninger.

Tyldum har tatt til seg ansvaret han har blitt tildelt, og utviser dette med den største tillit. Han fremstår med en elegant forståelse for hva som fungerer i filmindustrien, og dette har nok bidratt til hans positive mottakelse av filmen i USA.

Bak kamera er det ligger det mye kompetanse som utviser seg på det store lerret. Klipper William Goldenberg, som vant Oscar for Argo er helt klart en viktig brikke for Tyldum i den tette og effektive historiefortellingen. Også hans utstrakte bruk av arkivmateriale fra krigen, kompletterer illustrasjonene som skuespillerne dramatiserer i historien.

Det hele akkompagneres av fantastisk musikk, komponert av Alexandre Desplat og fremført av Londons symfoniorkester. Musikk er en viktig del av en dramafilm. Balansen med å ikke bli for sterk og fremtredende, eller for svak og fraværende i historiefortellingen er noe som gjør denne filmopplevelsen total for meg. Alekander Desplat klarer å plassere sin musikk midt mellom. Den fremhever, støtter og underbygger det filmatiske utrykket på en mesterlig måte.

Til tider ser det ikke ut som et eneste hårstrå er feilplassert i Benedict Cumberbachts hårfrisyre, og det vil jeg også si om Morten Tyldums film. Foto, design, fargepalett og utsnitt er utsøkt utført og gir filmen en gjennomgående troverdighet. Ingenting er etter min mening feil plassert, og det er derfor jeg gir den terningkast seks. 

Jeg er som kjent ikke alene i mine lovprisninger av filmen, så nå gjenstår det bare å se hvor mange Golden Globe og Academy Awards The Imitation Game får!

Takk til Ski Kino for presseadgang.