Filmanmeldelse: «The Counselor»

Anmelder John Berge gir terningkast 2 til «The Counselor».

Det er lov å ha skyhøye forventninger til en ny film av Ridley Scott, spesielt når han skilter med et stjernelag av skuespillere og et manus som skal være spesialskrevet.

The Counselor er basert på det første originale filmmanuset fra forfatter Cormac McCarthy. Flere av hans tidligere bøker er blitt til store filmsuksesser, heriblant No Country for Old Men, All the Pretty Horses og The Road.

75 år gamle – og «still going strong» – Ridley Scott på sin side trenger neppe en grundig presentasjon.

De fleste filmelskere vet at dette er en mann som kan filmfaget til fingerspissene, og han har både suksesser og flopper (men kunsteriske triumfer) som vitnesbyrd. Her kan nevnes Alien, Blade Runner, Black Rain, Thelma & Louise, Gladiator som hans «store filmer».

Jeg elsker Ridley Scotts filmer. Selv de som kanskje ikke er blant hans beste, vil du finne meg som en ivrig forsvarer av filmenes kvaliteter. Jeg elsker f.eks filmer som – det som for meg er perler – Someone to Watch Over Me eller 1492: Conquest of Paradise.

Men jeg gikk ut av kinosalen etter å ha sett The Counselor som en meget skuffet mann. Ikke siden jeg ble tilhenger av Scott på slutten av 80-tallet, har min favorittregissør over alle, skuffet meg så stort med en film. Og jeg er «i menigheten», jeg elsker altså alle mannens filmer!

Denne gang synes jeg for første gang at argumentet mot Scott – gitt i en årrekke av hans hardeste kritikere – at han foretrekker stil over substans, foto over skuespill, og design over manus, faktisk stemmer.

Jeg kunne ikke vært mer enig, og synes dette er helt korrekte og gode ankepunkt mot The Counselor.

Filmen fremstår som en overpretensiøs kunstfilm.

Den er full av intetsigende, lange dialoger.

Den har en fortellerstruktur som overlater det meste til seeren, og ikke på en god måte.

Den har en handling som ikke engasjerer det smule, og en tematikk som vi har sett så altfor ofte før på film: rike mennesker i narkotikabransjen og alt de er villig til å gå over lik for å oppnå.

Faktisk så vi jo nylig en meget god film på samme tema for ikke lenge siden, og det var Oliver Stones siste film, Savages (2013). Den hadde i det minste et godt manus! Det var faktisk en knakende god actionfilm.

Det hjelper heller ikke det spor med Scotts nye øyesten, den ellers gnistrende Michael Fassbender i den noe mystiske hovedrollen, eller en energisk Brad Pitt, eller Penélope Cruz og Cameron Diaz som «filmvenninner» – de har ikke noe å spille på, utenom sine kjente fjes. Du føler det som om du ser skuespilleren og ikke rollene de spiller, for det hele er så utrolig, utrolig intetsigende.

Nå i ettertid er det bare en «sjokkerende» scene med Diaz (gud, hvor «gammel hun er blitt, forresten!) skrevende på et bilvindu og en alldeles altfor oppfinnsom drapscene (kun konstruert for å være filmsjokkerende, spør du meg) av en motorsyklist, som har festet seg.

Joda – det ser lekkert ut. Det er et reklamefotoaktig preg over fotograferingen til Dariusz Adam Wolski (som sist laget Prometheus og har en lang rekke blockbustere på CV-en), og alle Scotts «varemerker» på detaljnivå til overliggende scenografiske og landskapsmessige preg, finner jeg igjen og liker jeg å se.

Men det er helt uten substans, helt uten dybde. Det blir bare paletter for noe som med et solid manus kunne vært en god actionfilm.

The Counselor er ikke spennende, og historien er så intetsigende og uinteressant, og i tillegg umulig å følge med på og forstå. To terninger – en fordi jeg fortsatt elsker Ridley Scott – og fordi den tross alt ser ut som en Ridley Scott-film. Men nå bør han lage Prometheus 2 og Blade Runner 2!

The Counselor er med rette en flopp i USA og vil også bli det på kino i Norge.