Filmanmeldelse: «Kyss meg for faen i helvete»

Har du sett traileren og tror det er en røff oppvekstsfilm film med mye sosialrealistisk banning, slåssing og drikking? Da tror du feil.

Kyss meg for faen i helvete er en kjærlighetsfilm med normal, norsk ungdom. Wam og Wennerød ligger lysår unna på skalaen.

Filmen handler om Tale som er 17 år fra en liten plass på Vestlandet. Her leder hun en amatørteatergruppe som årlig setter opp en revy fylt med kassegitarer og dyrekostymer. Det er innholdsløst, ufarlig og krever ikke noe skuespillertalent, bortsett fra å kunne hoppe litt på scenen og slå av en vits.

Tale spilles av Eili Harboe som gjør en fin rolle som ungjenta i filmen som Stian Kristensen har regi på. Han står bak suksessen Mannen som elsket Yngve fra 2008 og denne filmen er et resultat av regissørens kjærlighet til teater og fotball. Manuset er skrevet av Kristensen og Kamilla Krogsveen.

Leirfjord er presentert som et typisk norsk lokalsamfunn med hvite stakittgjerder og store villaer. Et sosialdemokratisk paradis som renner over av rikdom og fritid. De voksne er stort sett fraværende i filmen. Enten sitter de på verandaen og har voksenfest med hvitvin akkompagnert av ubekymret latter, eller de er på Nordsjøen og tjener penger. Ungdommene surrer rundt i biler og drar på fest med klinkende ølflasker i plastposene sine. Alle har sine roller i Leirfjord virker det som.

Men Tale vil ha utfordringer og vil være ordentlig skuespiller i et skikkelig teaterstykke. Hun får snart snust opp at den kjente norske skuespilleren Knut Nykvist (spilt av Kristoffer Joner) har flyttet til bygda. Bitter og med et giftig syn på omgivelsene, søker Nykvist søker en anonym og alkoholisert eremittilværelse, men får ikke fred for alfa-hunnen som absolutt vil gjøre et skuespill av Jon Fosse.

Svært motvillig tar Nykvist oppdraget som instruktør. Allerede på den første øvingen lar han de unge amatørene få gjennomgå. Han bytter ut den uerfarne gutten tiltenkt hovedrollen med en av Tales fiender: fotballtalentet Vegard spilt av Øyvind Larsen Runestad.

Vegard og hans sleske fotballkompiser er svært negativ innstilt til både teaterkunsten og vegetaren Tale. De ramponerer teaterlokalet i forakt, men blir fersket. For å unngå anmeldelse til politiet tvinges Vegard tvunget til å være skuespiller av fotballtreneren og Nykvist. Hele greia er «fucked», som Vegard sier. Etterhvert oppstår det uunngåelig søt musikk mellom Vegard og Tale, men selvsagt også ulike komplikasjoner. Girl meets boy, girl looses boy osv. Nok sagt om plottet – se heller filmen.

Kristoffer Joner stjeler hver scene han er med i og er med på å løfte filmen betydelig. Men både Harboe og Runestad gjør sympatiske og overbevisende skildringer av karakterene sine. De andre i filmen er derimot redusert til perifere bi-karakterer og dømt til å være stereotypiske manusgrep. Det er litt synd for jeg aner et skikkelig talent blant flere av dem.

Jeg synes også at manuset har for mange løse tråder. Halvveis føler jeg at handlingene til karakterene blir uforståelige. Kanskje noe måtte klippes vekk underveis? Det framstår som rart når karakterene forandrer synet på hverandre fra ett klipp til neste uten at det forklares. Dette er bare en digresjon fra min side. Jeg er oppvokst med Wam og Wennerød-filmer på NRK. Kyss meg for faen i helvete er en lett fordøyelig ungdomsfilm for ungdom.

Filmen er presentert i DCP 2K i det anamorfiske sideformatet 1:2,35 som fyller ut hele filmlerretet med spektakulære naturskildringer. Hav og fjell vises i dempede naturfarger i harmoni med indie-musikk. Til og med kebab-kiosken framstår som en symmetrisk og estetisk innbydende femstjernes gourmetrestaurant. Filmspråket er klart og tydelig og redigeringen er plettfri. Skuespillerne prater dialekt, men av en eller annen grunn er filmen tekstet på norsk. Det forstår jeg ikke – talen er klar og tydelig midt i lydbildet.

Anbefales for unge mennesker – men kanskje ikke så mye for menn i førtiårsalderen. Som undertegnede!