Filmanmeldelse: Hot Pursuit

Hot Pursuit: Reese Witherspoon og Sofia Vergara må overkomme deres forskjeller og sammen rømme fra narkolangere og korrupt politi.

Hva er målestokket på en god komedie? Sannelig ikke lett å si. Men undertegnede lo i alle fall godt og mye av Hot Pursuit.

Det er alltid vanskelig å kritisere en komedie, fordi komedie avhenger så mye av øyet som ser.

Allikevel er det en tendens hos en rekke kritikere å forvente mye av komi-genren, mens jeg selv mener at en komedie skal dømmes ut i fra hvor mye man ler. Jeg lo godt av Hot Pursuit!

Dette er premisset: Flink-pike politikvinnen Cooper må beskytte og håndtere konen til en narkolager som skal inn i beskyttet varetekt. Lettere sagt enn gjort når den som skal beskyttes er en ilter sør-amerikansk kvinne med bastante meninger.

Hot Pursuit er en komedie i en ramme tilhørende actionsjangeren, nært beslektet med «buddy-cop»-subsjangeren.

I en av filmens to hovedroller møter vi Reese Witherspoon som politikvinnen Rose Cooper. Hun har bokstavelig talt vokst opp i baksete til farens politibil og har fulgt i sin fars fotspor. Faren var regnet som en helt innad i politistyrken og Cooper har dermed utviklet flink-pike syndrom når det gjelder å prestere. Oppveksten til Cooper har dermed gjort henne en regelrytter i alt hva hun gjør, samt at hun kontinuerlig snakker med politi-terminologi i rein Texas-dialekt. Herlig!

Etter en uheldig hendelse har hun blitt plassert på bevis-lageret, men skal nå få sjansen til å vise at hun er sin fars datter.

Daniella Riva, spilt av kruttønnen Sofia Vergara, er Coopers store motsetning. Hun er gift med en doplanger som nå skal tyste på Vincente Cortez (Joaquin Cosio) – og hennes beskytter ender opp med å bli Cooper.

Høylytt med sin «spanglish» – som hun er kjent for i situasjonskomedien Modern Family – blir Daniella nærmest kidnappet av Cooper da fire menn infiltrer hennes hus, dreper hennes mann og Coopers partner, og skal nå drepe henne. Cooper har én jobb, beskytt Riva, koste hva det koste vil.

Cooper og Riva på flukt fra langere og korrupt politi er en reise som bærer preg av en rekke humoristiske konflikter. Coopers konstante forhold til protokollen må hele tiden tøyes da Riva er alt annet enn styrt av regler og retningslinjer. De to motsetningene må derfor komme ut av en rekke situasjoner uten å være enige om noe som helst. Dette gjør at enhver konflikt løses på et humoristisk vis.

Humoren i Hot Pursuit er nærmest etter formelen for denne type filmer. Med dette mener jeg at det ofte er opplagte replikker som kommer på løpende bånd, blant annet verbale personangrep på hverandre angående utseende og oppførsel. Sofia Varga er god på å rope høyt og hysterisk, samtidig som spansken går i 110 km/t. Det er da greit med undertekst.

Fysisk humor blir også en stor del av filmens komikk, biler som kolliderer, karakterer som faller ut av vinduer, hovedkarakterene som spiller lesbiske for å slippe unna en såkalt «redneck» og så videre. Til tross for formelen filmen er bygget på, mener jeg filmens hovedrolleinnehavere har et flott og troverdig samspill ut i fra deres roller. Det er dette som bærer filmen hele veien og jeg tror filmen med en annen rollebesetning fort kunne vært en stor fiasko.

Det skal understrekes at Hot Pursuit absolutt er en jente-film, og det er mye humor jeg mistenker gutta ikke vil forstå like godt som jenter. En samtale i bilen om mensen er en av filmens mest originale humoristiske situasjoner. Her tror jeg jentene vil le og guttene vil vri seg i stolene av ubehag. Det er også en løpende vits om karakterens høyde og alder, et sårt punkt for enhver kvinne og en søt komisk rød tråd gjennom filmen.

Filmens kamerastil er det ikke så mye å si på. Filmen gjør få innovative grep for å gjøre den audiovisuelle opplevelsen noe annet en så mange andre filmer før den og enkelte ganger kan klippingen virke rotete. En actionscene hvor det er buss mot bil blir det mer kaos enn komikk eller action, noe som fjerner fokuset fra filmens største actionscene. Til tross for at kaoset skal være det humoristiske, kunne det vært en fordel her å heller fokusert på at Cooper faktisk er en utrolig god politikvinne i bunn.

Jeg plukket også opp overaskende lite populærmusikk som ble spilt gjennom filmens scener. Filmens auditive virkemidler virket mer som en egenkomponert lydmiks, hvor popmusikk som dominerer den første traileren til filmen løfter inntrykket enda ett hakk. Popmusikk kan tidvis være smør på flesk, men når komikken er så tydelig som her vil musikk kunne gi et ekstra aspekt av ironi og humor.

Utover et bra rollebesatt film, kan det virke som om regissør Ann Marie Fletcher ikke har fått noe spesielt særegent preg på sine filmer. Filmene hun tidligere har hatt regi på som blant annet Step Up (2006), 27 Dresses (2008), The Proposal (2009), The Guilt Trip (2012) og nå Hot Pursuit. Hun har med andre ord en vei å gå for at tilskuere skal huske navnet hennes og må finne en tydeligere signatur i sine filmer.

Hot Pursuit er en morsom film, men leitbeint i sin fortelling. Liker du Sofia Vergara og Reese Witherspoon er det ingen tvil om at du kommer til å like denne filmen. Filmen er som forventet ut i fra traileren, men ellers relativt forutsigbar.

Takk til SF Kino Tønsberg for pressetilgang.