Filmanmeldelse: «Hokus Pokus Albert Åberg»

«Hokus Pokus Albert Åberg» får fem av seks på terningen.

Oscar-vinner regissør Torill Kove har laget en kjempefin animasjonsfilm for de yngste.

Torill Kove imponerte stort med Oscar-nominerte Min bestemor strøk kongens skjorter og Oscar-vinneren Den danske dikteren. Nå er hun klar med den aller første helaftens animasjonsfilmen om den kjente og kjære figuren Albert Åberg, som også er hennes langfilmdebut: Hokus Pokus Albert Åberg.

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan Kove ville overføre fortellingen om Albert Åberg til filmlerretet. Etter å ha sett filmen kan jeg konkludere med at regissøren i det store og det hele lykkes godt.

Filmen er trofast mot opphavskvinne Gunilla Bergstrøms univers. Tegningene er fine, detaljerte og fargerike. Kove har videreført den trivelige og sjarmerende stemningen fra Bergstrøms univers.

Men selv om Kove viser stor respekt for originalmaterialet, har hun også gjort noe nytt: Ane Brun og Timbuktu bidrar til filmens soundtrack. Deres musikkbidrag kler filmen godt.

Det er ikke alltid stemmegivning i animasjonsfilm fungerer godt. Men her må jeg si at stemmegivningen er upåklagelig. Henrik Forsbak Langfeldt gir en utrolig fin stemme til Albert, mens Kim Haugen passer veldig godt som alenepappaen. De øvrige stemmene gjør også en veldig god jobb.

Handlingen går enkelt og greit ut på følgende: Albert Åberg drømmer om å bli stor nok til å få sin egen hund, men det skal vise seg at drømmen ikke blir lett å realisere.

I likhet med Bergstrøms billedbøker, er historien i Hokus Pokus Albert Åberg hverdagslig og ukomplisert. De eldre barna, som er vant med fartsfylte Pixar-filmer som Biler, Monsterbedriften og Toy Story, vil nok synes at tempoet er saktegående og derfor savne mer fart og spenning.

Men for de aller minste kinogjengerne er Hokus Pokus Albert Åberg en kjempefin film. De kan se frem til en veldig koselig og varm film.