«Captain Phillips» er et bunnsolid, sterkt og tilsynelatende svært realistisk drama om somaliske pirater og en amerikansk kaptein.
Jeg er vanligvis ikke så begeistret for den «håndholdte bølgen» som regissør Paul Greengrass var en stor eksponent for med sine to Jason Bourne-filmer.
Men i Captain Phillips fungerer det, og er helt rett. Vi befinner oss for det meste på et containerskip eller ombord i en livbåt, og da skal det være håndholdt. Heldigvis er ikke klipperytmen like manisk og pulserende irriterende som Greengrass før har hatt hang til.
Her er det nære karakaterskildringer og mellommenneskelig drama, kombinert med store krigsskip, action og store oversiktsbilder. Nydelig cinematografi av britiske Barry Ackroyd (The Hurt Locker).
I det hele tatt er Captain Phillips bunnsolid på alle vis. Tom Hanks – legenden, veteranen, mesteren – ja, han fortjener alle betegnelsene. Han er bare en fordømt god skuespiller. Vi har sett ham så mange ganger før, men jeg tror fullstendig at han viser den ekte, sanne kapteinen – Richard Phillips’ desperasjon og sterke (for det meste), og svake sider.
(Så viser det seg at den ekte Richard Phillips ikke er så heroisk som filmen skal ha oss til å tro. Ifølge et søksmål fra hans tidligere mannskap er den ekte kaptainen alt annet enn så uselvisk som filmversjonen, og skal ha ignorert piratadvarslene, og var en arrogant leder.)
La oss heller ikke glemme hovedrolleinnehaver nr. to – Barkhad Abdi som Abduwali Muse, den somaliske piratlederen. Dette er hans spillefilmdebut. En meget, meget sterk en!
Musikken – av britiske Henry Pryce Jackman (X-Men: First Class, Puss in Boots, This Is the End, G.I. Joe: Retaliation, Wreck-It Ralph, Abraham Lincoln: Vampire Hunter, Kick-Ass 2, Turbo, Captain America: The Winter Soldier) – brukes meget effektivt i de scenene hvor spenningen skal skrus opp. Det er lett å se av Jackmans siste og nyeste filmer at han er godt likt også av Hollywood. Denne karen har forstått hvordan filmmusikk skal brukes, for å si det slik!
Så om filmen da slett ikke er en realistisk biografisk film, er det uansett en fordømt god spillefilm, som fremstår som autentisk og troverdig. Ettersom den er basert på en bok skrevet av kapteinen selv, er det vel ikke usannsynlig å tro at han har forsøkt å fremstille seg i et best mulig lys. Det satt til side, som en filmopplevelse er dette en klar femmer.
Facebook
RSS