Og ber om en ny norsk offentlig utredning om norsk kinopolitikk.
Kinoenes bransjeforening har 198 medlemmer, og to ansatte.
Begge to, samt styrelederen, stilte opp på høringen i familie- og kulturkomiteen 22. oktober 2018:
Guttorm Petterson, adm. direktør
Arild Kalkvik, styreleder
Jørgen Stensland, fagleder
Petterson førte ordet og startet med å minne politikerne i komiteen om at kinoene gjennom det såkalte «filmforliket» i 2015 ble lovet at de skulle få tilbake det de årlig innbetaler i statlig avgift, ca 30 millioner kroner.
– I realiteten får vi bare halvparten. Det er urimelig at kinoene skal pålegges avgift, sammenlignet med andre kulturtilbud. Avgiften må enten fjernes helt eller strømmetjenestene pålegges tilsvarende avgift, slik at det blir likhet mellom alle filmformidlere. Dette vil kunne finansiere mer norsk film og TV-produksjon, sa Petterson.
For mens festivaler, cinematek og filmklubber får driftstøtte får ikke lenger Film & Kino dette etter at de mistet råderetten over Norsk kino- og filmfond.
Avgiften er fortsatt på 2,5 prosent av billettsalget av alle filmer på kino, og kr. 3,50 kroner pluss 0,60 merkeavgift per solgte fysiske videogram i Norge.
KINOMAGASINET kjenner til at blant annet filmformidleren Platekompaniet er sterkt kritiske til kontrollen med aktørene innenfor videofeltet. De mener det bør utføres kontroll med at videogramavgiften blir innbetalt fra alle relevante aktører, og at videogramavgiften bør omgjøres fra kr 3,50 kroner til 2,5% og merkeavgiften på 0,60 kr bør avskaffes.
Platekompaniet er også kritiske til at veldig lite av pengene som videoomsetningen fører til i avgiftsinntekter går tilbake til bransjen deres, og mener at en rimelig andel av avgiftsmidlene bør gå til utgivelsestilskudd for nye og gamle filmer på DVD og Blu-ray gjennom Norsk filminstitutts eksisterende tilskuddsordninger for filmformidling.
Arild Kalkvik i Film & Kino har tidligere foreslått at kinoavgiften betales inn frivillig, og har hevdet at et bortfall av tiltak og støtteordninger fra Film & Kino vil bety redusert tilbud til publikum og i verste fall kinonedleggelser i områder av landet der det er mest behov for et slikt tilbud. Dette ble sagt i 2015.
Det var da at Norsk kino- og filmfond ble foreslått nedlagt og avgiftsmidlene ble vedtatt å inntektsføres på statsbudsjettet. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget ble at at avgiften ikke lenger dekket administrasjonsutgifter i Film & Kino. Administrasjon av midlene utføres nå av Norsk filminstitutt innenfor deres gjeldende budsjettrammer.
Film & Kino hadde rundt 20 ansatte på det meste. De sa opp tretten ansatte i 2015-2016, og har nå altså Guttorm Petterson og Jørgen Stensland igjen.
Film & Kino-direktør Guttorm Petterson. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
Petterson sa under høringene at de fortsatt jobber for å oppretteholde «en desentralisert kinostruktur og sikre de underkant 2.000 som jobber på kinoer».
– Det er nødvendig at kinoenes egen organisasjon får samme arbeidsvilkår som andre filminstitusjoner, sa Petterson i sitt innlegg.
Han uttrykte også frustrasjon over Bygdekinoens uavklarte situasjon. Film & Kino har bedt om møter og avklaring i to år, uten resultat. Inntil videre får de driftsmidler til Bygdekinoen.
– Det er bra at regjeringen øker støtten til filmproduksjon, men nå er det på tide med en ny utredning om kino. Kinoene er arbeidsplasser for unge mennesker og skaper store økonomiske ringvirkninger for andre virksomheter og er et viktig kulturelt og sosialt samlingsted. Vi forventer at kinokultur blir en del av den kommende kulturmeldingen om barn og ungdom. Pass på at kuen ikke dør mens gresset gror, avrundet Petterson.
Facebook
RSS