Everest – fabelaktig om våghalser

Everest har kinopremiere i Norge 18.09.2015. Den kan sees i 3D og med Dolby Atmos på utvalgte kinoer.

Har du mest sans for å ikke utsette deg for livsfare, men likevel vil vite hvordan det føles? Storfilmen Everest gir deg deg det realistiske svaret.

Jeg elsker fjellklatrefilmer, selv om jeg har over middels høydeskrekk. Det er noe sykt fascinerende med folk som frivillig tør å utsette seg for disse prestasjonene.

Det gjør åpenbart svært vondt, det koster en liten formue å komme seg til topps på de mest myteomspunnede fjelltoppene og sannsynligheten for å dø er stor.

Likevel står folk i kø for å gjøre det.

Akkurat dette fenomenet tar Everest for seg. På 90-tallet var det å bestige verdens høyeste fjelltopp begynt å bli en gryende turistindustri. Selv om det å gå til verdens høyeste fjell aldri blir en dagligdags ting, begynte det da å bli mer normalt at «vanlige folk» også tok utfordringen. Det var så å si «trangt om plassen»!

Filmen, regissert av islandske Baltasar Kormákur, tar for seg virkelige hendelser fra nesten 20 år siden. Et voldsomt uvær 10. til 11. mai 1996. To ekspedisjoner ble rammet av snøstormen og åtte mennesker døde. I etterkant har flere av de overlevende skrevet egne bøker om opplevelsen. Den ene ekspedisjonen ble ledet av Rob Hall, som spilles av Jason Clarke og den andre av Scott Fisher, spilt av Jake Gyllenhall.

Baltasar Kormákur – som slo gjennom med 101 Reykjavik (2000) – er en norgesvenn og jeg møtte ham senest da han var her for å markedsføre Dypet og Contraband.

Allerede da fortalte han om kommende filmprosjekter og Everest ble nevnt.

Regissøren sa at filmen ville ta utgangspunkt i romanen Into Thin Air av Rob Hall og han beskrev hendelsene som «det største uhellet som skjedde på Everest». Selveste Christian Bale var aktuell for hovedrollen den gang.

Under årets to store messer for kinobransjen, CinemaCon 2015 i Las Vegas og CineEurope i Barcelona, var også Baltasar Kormákur tilstede for å fortelle om Everest. Under sistenevnte messe fikk vi også se filmen i all sin prakt.

– Vi fløy over Himalaya og jeg tenkte: «Dette er et drømmeprosjekt». Betaler de virkelig folk for dette? tenkte jeg, sa regissøren da han presenterte Everest.

Men virkeligheten innhentet ham fort:

– Vi jobbet i 30 minusgrader med skuespillere. Da innser du at dette må du betale folk for, og jeg var sikkert den eneste regissøren som var dum til å lage en slik film!

– Målet var å lage den så autentisk som mulig. Vi ville lage en big-skala spennings- og dramafilm, med hjertet og intimiteten til en indiefilm. Og vi ville skape et spetakell som bare kan oppleves i store kinoer, sa han videre.

Overfor Collider.com sier Baltasar Kormákur at han syntes det var tøft å håndtere Mark Wahlberg og Denzel Washington i en film, men når man har så mange gode skuespillere som i Everest, er det enda vanskeligere.

– Å ha skuespillere slik – i 4.000 meters høyde og i den kulden – og de har kanskje bare en birolle den dagen, er også utfordrende. De lurer på om de virkelig trengte å være der. Noen av dem ble virkelig redde og lurte på om det var rett av dem å være med i filmen. Men vi startet reisen slik handlingen i filmen er. Vi hadde med oss A-liste-stjerner uten assistentene sine, de kunne vi ikke ta med. Vi sov i varmetepper, fordi hyttene vi sov i hadde ikke varme. Men i etterkant var alle fornøyd med innsatsen. De hadde gjort noe de ikke trodde de kunne!

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 5•2015. Les magasinet nedenfor!