Erik Poppe om Utøya 22. juli-filmen: «Den ligner ikke på andre filmer»

Erik Poppe i Kunstnernes hus i Oslo onsdag 14.02.2018. Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©

OSLO: – Hva slags film er Utøya 22. juli? – Det er et veldig godt spørsmål, som jeg ikke har noe godt svar på fordi den er såpass annerledes!

Det svarer regissør Erik Poppe etter at pressen fikk se sju skrekkslagne minutter av den 92 minutters lange filmen Utøya 22. juli under et arrangement på Kunstnernes hus i Oslo onsdag 14.02.2018.

Mandag 19.02. blir filmen vist i hovedkonkurransen ved Berlin internasjonale filmfestival 2018. Premieredatoen her hjemme er 09.03.2018.

Filmen skildrer angrepet på AUF-leiren på Utøya fra en gruppe fiktive ungdommers ståsted. Fremfor å velge ut opplevelsene til enkelte ungdommer som var der, og enten døde eller ble drept, har filmskaperen valgt å blande karakterene sammen. Manuset er skrevet av Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig.

Både i forkant av og i etterkant av filminnspillingen har overlevende og pårørende fått være tett på prossessen med å lage film om hendelsen.

Filmen er spesiell på mange vis, men også rent filmatisk: Det hele er filmet med et håndholdt kamera, hvor hele filmen er en eneste tagning, utført av Martin Otterbeck.

Kun kamera- og lydmann var «ute i feltet» mens ungdommene spilte rollene sine. Erik Poppe satt og fjernstyrte det hele fra et kontrollrom.

– Jeg kan ikke selv peke på en film jeg synes helt ligner. Det er jo Elephant av Gus van Sant, om en skolemassakre, men den er oppstilt. Utøya 22. juli ligner ikke noe særlig på noen andre filmer, sier Poppe til vårt nettsted.

– Hvorfor valgte du denne spesielle fortellerstrukturen?

– Det jeg følte var vesentlig var å få frem ungdommens perspektiv, om det de opplevde, og at dette måtte bringes frem i offentlighetene. Da jeg startet prosjektet visste jeg ikke om noen andre prosjekter om dette. (Det er tre andre filmer/serier om 22. juli 2011 på gang nå. Red. anm.). Jeg ville gjøre det så troverdig og ærlig så mulig., og ikke klassisk filmatisk, men så nakent og rått som mulig.

Å velge å gjøre alt i en en tagning uten klipp var et valg Poppe tok etter å ha snakket med mange av ungdommene som overlevde. Filmen ble innspilt på Utøyas naboøy, Bombeøya, i september 2017. Ungdommer fra hele landet spiller de utvalgte hovedrollene, og disse var med på presentasjonen av filmen i Oslo. De øvde hele sommeren 2017 på rollene før filmen ble innspilt i løpet av fem dager.

– De sa at de 72 minuttene føltes som evighet uten at noe skjedde. Tiden ble en karakter i historien, men å vise tid på film er nesten umulig. Det finnes selvsagt filmer som har en tagning fra før av, men jeg har ikke gjort dette utifra et ønske om «å vise meg frem», men det ble en naturlig måte å skildre dette på. Det har bare har vært et grep, her for å vise tid.

Utøya 22. juli skal kjempe i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Berlin

– Hvordan har det vært å lage to filmer samtidig, som også er annerledes enn tidligere filmer fra deg?

– Det har naturligvis vært utfordrende, og jeg har hatt altfor mye å gjøre, med to filmer oppe på hverandre. Det er synlig at de også lanseres tett på hverandre, Fugelli– og Utøya-filmen.

– Norske medier har i stor grad vist veldig lite av massakren på Utøya. Hvor grafisk er din skildring?

– Det som skjer rundt kamera er fanget til en viss grad, men jeg ønsket ikke å gjøre dette spekulativt eller trekke frem mer eller mindre enn det ungdommen opplevde. Noe ser man, men mye hører man. Ungdommene hadde mer enn nok med å gjemme seg og holde seg i ro. Det er det filmen skildrer. Den verste volden enn å se ting var å høre hva som skjedde rundt deg. Overlevende har fått sett filmen. Flere av de sier at det er akkurat som å være der.

– Hvem vil ønske å se filmen?

– Mange av de som overlevde og de etterlatte, AUF, ønsker at historien om hva som skjedde blir fortalt, at den ikke må glemmes. Premisset for å fortelle det er at det skal være troverdig, og ikke en svær underholdningsfilm. De nærmest berørte vil ha størst problemer med å se filmen, men de føler også at dette er en film folk bør se for å forstå og kjenne hvordan det var, og hva de har vært gjennom.

Erik Poppe mener at alle nordmenn bør se etter de blant oss som «sliter og som er utenfor samfunnet, slik at de ikke endre opp med å bli en ny terrorist.»

– Vær på vakt, sier han.

– Filmen er for Norge. 22. juli er vår generasjons 9. april. Det var et angrep på demokratiet vårt. Det er umulig for mange nordmenn å ikke huske hvor var de den dagen, hvordan de opplevde det, hva de tenkte, hvordan de reagerte.

– Hva blir det neste fra Erik Poppe etter dette?

– Nå har jeg gjort tre filmer på rappen, inkludert Kongens nei. Dere får tilgi meg, men jeg må sette en fot i bakken. Jeg har fått spennende, lukrative tilbud, men jeg har langt på vei takket nei inntil nå. Men siden kan det godt være det blir film i utlandet.

– Hva med Kongens nei 2. De fortsatte jo til Midt- og Nord-Norge og hendelsene i Storbritannia kan vel også være verdt en film?

– Kongens nei 2 hadde vært fint det, men det får noen gjøre om det vil det. Livet mitt er for kort, jeg har andre filmer å lage, sier 57-åringen.

SE VIDEOOPPTAK FRA PRESSEKONFERANSEN NEDERST I ARTIKKELEN!

Filmvåren 2018: Utøya – 22. juli (9. mars)