Er det dyrt å gå på kino?

Mer prisfokus på bransjen i KINOMAGASINET.

Få kinobransjer noe sted i verden er mer kartlagt enn den norske kinobransjen. Det skal bransjens fagblad rette enda mer søkelys på.

Både Film & Kino, bransjeorganisasjonen for kinoene, og Filmweb – nettstedet og firmaet som leverer tjenester til bransjen (og forbrukerne) – har enorme mengder med tall og fakta.

Nå har vi begynt et nøysommelig arbeid vi gjerne vil fordype oss videre i utover 2014, og årene som kommer. Her har vi mange spennende ideer og planer som vi kommer tilbake til.

Vi startet med å se nærmere på Film & Kinos månedlige statistikk, som fokuserer på besøket og omsetningen hos hver enkelt kino, hittil i år – til den enhver aktuelle måned. Akkumlert. Og som da fokuserer på samme periode i fjor, slik at man kan se både økning og evt nedgang i besøkstall og omsetning. Men bak disse tallene er det interessante trender, i gjenspeilingen av hva som skjer hver måned. Her kan vi fastslå at snittprisene øker til dels drastisk hos landets største kinokjede, Oslo Kino.

Dette har vi skrevet en større sak om, som du kan lese her på KM.

For å kontrollere selve billettprisene på en tilfeldig valgt film, Divergent, sjekket vi prisene på en del viktige kinoers nettsider. (Dette skal vi gjøre på andre utvalgte filmer fremover.)

Så til denne lederens innledende tittel og spørsmål: Er det dyrt å gå på kino?

Spør du en norsk kinosjef om det er dyrt å gå på kino, vil han eller hun helt sikkert programmessig svare at det er det slett ikke i forhold til andre kulturtilbud.

Men det er dyrt å gå på kino. Valget står ikke (som regel) mellom kino, konsert, teater, fotballkamp osv.

Det står i praksis mellom en bedagelig anlagt kveld i sofaen hjemme, med streamingmuligheter opp og ned i mente (HBO, Netflix, Viaplay, Get, Altibox med flere), ekstreme mengder TV-kanaler, Facebook, Twitter, Instagram og andre sosiale medier, i tillegg til alt det andre som må gjøres enten man bor alene eller sammen med noen.

Når det koster ufattelige 79 kroner å leie så mye filmer og TV-serier som man orker via Netflix, og når det i tillegg er lett som barnemat å streame fra en endeløs rekke av fildelingssider filmer som enten går på kino eller ennå ikke er satt opp, er det enda klarere (for folk flest) at det å gå på kino er dyrt.

Så er det ofte dyrt og/eller vanskelige parkeringsforhold, mange steder.

Så er det enda dyrere om man går to eller tre eller fire sammen på kino. Og er du far eller mor i huset må du betale for både liten og stor.

Så er kinogodteriet blant de dyreste godene. Dette er et annet faktum kinosjefene ikke «liker» å høre påpekt – og tenk deg, enkelte kaller det faktisk «smugling» om man som kunde er smart nok til å kjøpe godteriet andre steder! (Et tema KM vil komme tilbake til ila. 2014.)

Det er dyrt å gå på kino, og jeg tror flere norske byer hadde hatt godt av å hatt konkurranse, dvs. forbrukerne i disse byene ville kunne dratt fordeler av det.

Slik det er nå, er kinoselskapene, uavhengig av hvem som eier de, stort sett monopolister i nesten alle byer, med unntak av Tønsberg (Norsk Kino vs SF Kino) og til en viss grad nabobyene Skien og Porsgrunn (Porsgrunn kommunale kino vs SF Kino Skien).

Men, om du driver alene, «uten konkurranse», i alle fall kinokonkurranse, så vet du at du har masse konkurrenter!

Skal man lokke flere til å gå på kino, er det ikke bare riktig, men også smart å fokusere på nettopp pris. Et i markedsføringsmessig sammenheng meget godt virkemiddel, bare se på effekten det har den ene dagen (!) i året kinoene tilbyr halv pris på Den store kinodagen. Hadde jeg drevet kino, ville jeg også fokusert på pris innenfor kinogodteri.