Endelig er filmboken her

TRIOEN bak boken: Bjørn Hoenvoll, Per Haddal og Sigurd Moe Hetland.

 Utviklingen innenfor kino- og filmdistribusjon går med stormskritt. Men nå kan man sette seg ned med en eksklusiv bok som sammenfatter utviklingen gjennom de siste 20 årene.
 Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©

Utviklingen innenfor kino- og filmdistribusjon går med stormskritt. Men nå kan man sette seg ned med en eksklusiv bok som sammenfatter utviklingen gjennom de siste 20 årene.

Boken heter «Filmbyråenes historie – fra film til fil» og er forfattet av pensjonistene Per Haddal (tidl. Aftenposten) og Bjørn Hoenvoll (tidl. filmdistr.), i samarbeid med Sigurd Moe Hetland (tidl. Oslo Kino). 



Utgiver er Norske filmdistributørers forening og opplaget er på kun 500 eksemplarer. Boken gis bort gratis til bransjen, relevante utdanningsinstitusjoner og utvalgte bibliotek. 

Under filmtreffet i Oslo tirsdag 6. oktober ble boken endelig presentert, etter å ha vært ferdigtrykket helt siden nyttår.

Norske filmdistributørers forening

– Det er med veldig stor glede vi i dag presenterer denne historieboken. Den dreier seg om nyere historie. Da jeg tok over jobben i sommer, ble jeg presentert et fantastisk oppslagsverk, med mye spennende informasjon om distribusjonsleddet og hyggelige anektoder fra bransjen, fortalte Agnethe Buus Jensen fra Norske filmdistributørers forening.

Bjørn Hoenvoll

Bjørn Hoenvoll tok så podiet og fortalte at det er 20 år siden Ole Diesen skrev sin utmerkede bok om filmdistribusjon i Norge, Den store illusjonen.


– Den er mer omfattende enn vår bok, og tar for seg ting fra tidenes morgen til midten av 90-tallet. Da jeg ble pensjonist spurte byråforeningen om jeg kunne skrive en slags fortsettelse. Jeg vegret meg for det, selv om jeg hadde en viss peiling og ville ha med mer skrivekyndige personer enn meg. Per Haddal sa ja og etter noen år kom vi i gang med prosjektet. 

– Boken har vært ferdig trykket i sju måneder, men det har ikke passet å gjøre noe ut av det før nå!

– Det er ikke et kunstnerisk verk, men vi har skrevet om hva som har skjedd i bransjen og intervjuet en rekke mennesker!

– Da jeg begynte i 1968 var jeg nysgjerrig og spurte de gamle om hva som skjedde. Det var mye som var glemt allerede da. Derfor er det er viktig å få det ned på papiret.

– Man tror det er enkelt å skrive om noe man kan. Men det er ikke det. Det tar mye lengre tid enn man tror.

Per Haddal

Per Haddal fortalte at boken skildrer den voldsomme utviklingen de siste femten årene. Da har det skjedd større forandringer enn de foregående 100 årene med et nogenlunde fastlagt system. 

– Dette har vi forsøkt å finne ut av. Det som har vært virkelig morsomt er å skrive alle intervjuene med de forskjellige personene. Her er det et friskt intervju med Bjørn Hoenvoll. Vi har snakket med Bjørn Jacobsen og Liv Jacobsen. Vi har i grunnen intervjuet fra alle byråene. Det ble det siste intervjuet før hun gikk så altfor tidlig bort. Det er ikke et akademisk verk, eller journalistisk preget undersøkelse. Selv om vi ikke viker tilbake for å nevne noen av konfliktene i feltet. Men det er mer et festskrift som beskriver byråenes selvoppfatning. Det er vanskelig å være mennesker og det hører konflikter med.



– Men vi måtte ha bilder? Det er selvfølgelig bare en som kan ordne med det. Det er Sigurd Moe Hetland. Jeg har fått beskjed fra Nasjonalbiblioteket at de bare venter på å overta hans enorme arkiv av bilder fra norsk filmhistorie. 



Sigurd Moe Hetland

Sigurd Moe Hetland tok scenen for å fortelle at han har stilt med kamera, blitz og stativ og besøkt distributørene for fotografering.



– Jeg har også funnet relevante ting i arkivet med hensyn til byråhistorien og endte opp med 450-500 bilder, som er gransket og utplukket. Jeg håper det som er tatt ut er det beste for boken, for de som skal lese og de som er omtalt, sa Sigurd Moe Hetland.



Utdypende samtale

Etter presentasjonen fikk KINOMAGASINET treffe de to forfatterne til en utdypende prat.



– Hva med de som ikke har lest første boken?



– Det er en liten oppsummering av hver distributør, forklarer Bjørn Hoenvoll. 

– De fleste studioene har vært hos ulike distributører.



Per Haddal har foretatt alle intervjuene, mens Bjørn Hoenvoll har skrevet grundig om selve bransjen.



– Vi har ikke fått noe sensur på noe, men det er et oppdrag. Da polemiserer vi ikke mot oppdragsgiveren, sier Per Haddal.



– Det kan hende noen blir sure på deler av det som omtales, men det er fakta, sier Bjørn Hoenvoll.



De sier de ikke hatt kapasitet å grave i bransjens nyere historikk, men at det er kritikk mellom linjene med når filmleieavtalen presenteres og at det fremkommer forskjellige synspunkter rundt digitaliseringen.



– Det er litt krikk mot Film & Kino som inngikk avtale med de amerikanske selskapene om digitalfilmleie og så prøvde å tre den innover de private studioene i Norden, da denne ble ugunstigere for dem enn amerikanerne, sier Hoenvoll.



– Digitaliseringen av kinoene kunne skjedd tidligere og raskere, men gamle menn i Hollywood var redd for at folk kunne hacke seg inn. Man var redd for sikkerheten.


– Tar dere for dere fysiske filmmedier og digital distribusjon?



– Nei, vi hadde mer enn nok med paradigmeskiftet innen dette feltet, svarer Per Haddal

.

– Boken er allerede snart åtte måneder gammel. Ble den trykt for tidlig?



– Vi laget et oppfølgningskapitell, som skulle fange opp det som har skjedd. Men så har det skjedd masse etter det også. Skal man følge dette må man være avis eller radio, eller Kinomagasinet! Og det er jo deg det!



Begge de to forfatterne har vært pensjonert i fem-seks år nå.



– Jeg har aldri hatt så mye å gjøre! sier Haddal.



– Det ligger i blodet. Det første jeg gjør etter å ha vært på do om morgenen, er å sjekker tallene på kinoene hos Filmweb, sier Hoenvoll.



– Når jeg ser det er en norsk premiere er det moro å tippe på sluttbesøket. Da jeg så Bølgen sa jeg 700.000 besøk. Det har den nå passert og det ser ut som den nærmer seg 800.000. Da jeg ledet et distribisjonsselskpaet sa jeg til de ansatte at de ikke skulle fortelle pressen om besøksmålet ellers blir det brukt mot deg hvis ikke det besøket ble oppnådd. Men med Bølgen hadde distributøren lavere estimat enn jeg hadde.



– Du ledet jo Nordisk Film Distribusjon de siste årene i arbeidslivet. De er rekordtakere av mest sette norske kinofilmer i moderne tid. Hva er forklaringen?



– Vi var heldige og hadde avtaler med produsenter som visste hva de holdt på med. Den siste av de store jeg jobbet med var Max Manus. Den rekorden på over 1,1 millioner besøkende blir nok aldri slått i nyere tid. Da vi fikk tre generasjoner til å gå og se. Og det er det som er hemmeligheten. Hvis du greier å lage en film som når flere generasjoner.