En sjelden sangfugl

Florence Foster Jenkins hadde kinopremiere 04.11.2016.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 7•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT NEDERST I ARTIKKELEN.

Florence Foster Jenkins er en hjertevarmende film om en sangerinne helt utenom det vanlige.

I tidlig alder blir vi ofte fortalt at det viktige er ikke å vinne, men å delta. Vi er ikke nødvendigvis veldig flinke innen sporten eller hobbyen vi liker, men vi ønsker å bruke vår tid på det likevel fordi det gleder oss.

Dette er utgangspunktet for den sanne historien om Florence Foster Jenkins, en velstående dame som elsket musikk og operasang, men som ikke hadde et snev av sangtalent. Ingen fortalte henne at hennes sangstemme var forferdelig, og hun levde i troen om at hun var en strålende sangerinne.

Hun hadde en ektemann som fikk kritikere og tilskuere til å late som om de likte sangstemmene hennes, og tjenere som applauderte henne samtidig som de løftet på øyenbrynene og laget grimaser til hverandre.

Men sannheten var vel nødt til å komme frem til slutt, spesielt når Florence begynte å spille inn sanger i et platestudio og snakket om å fremføre foran flere tusen mennesker i Carnegie Hall?

Oscar-vinner Meryl Streep har spilt i flere filmroller der hun har måtte de siste årene. Vi kan blant annet nevne Mamma Mia, Into the Woods og Ricki and the Flash.

Men i disse filmene har hun alltid bevist at sangstemmen hennes bare er én av de mange faktorene som gjør henne til én av de mest talentfulle skuespillerne som finnes i dag.

I Florence Foster Jenkins spiller hun rollen som en kvinne uten et snev av sangtalent, og da er situasjonen litt annerledes. Det er tross alt ikke lett å måtte synge forferdelig på en overbevisende måte, spesielt ikke når man i utgangspunktet har en fin sangstemme.

Men om noen kan klare det, er det skuespiller-kameleonen Meryl Streep! Med Hugh Grant i rollen som Florence sin ektemann St Clair Bayfield, og Simon Helberg og Rebecca Ferguson i viktige biroller, er Florence Foster Jenkins en film preget av talentfulle skuespillere.

Florence Foster Jenkins (Meryl Streep) og ektemannen St. Clair Bayfield (Hugh Grant).

Den Oscar-nominerte regissøren Stephen Frears står bak filmens regi, og han har tidligere regissert filmer som Dangerous Liaisons, The Queen og Philomena.

Florence Foster Jenkins var først og fremst en livsglad kvinne med et stort hjerte og et ønske om å være til glede for folk. Og det er dette som gjenspeiles i den hjertevarmende, koselige og ikke minst morsomme filmen.

Mange har prøvd å fortelle historien til Florence Foster Jenkins før, men resultatet har ofte gjort narr av den tonedøve kvinnen i stedet for å applaudere hennes evne til å spre glede og musikk rundt seg.

Meryl Streep klarte å portrettere det morsomme ved å synge falskt og surt, uten å gjøre narr av karakteren, som ikke er klar over hvordan hun egentlig høres ut.

«Dette var veldig viktig for Meryl. Det var hele jobben, egentlig» uttalte regissør Stephen Frears til Indiewire.

I et intervju med The Wrap fikk Meryl Streep spørsmål om hva som skulle til for at hun godtok et filmprosjekt i denne perioden i hennes karriere, og hvorfor hun valgte å takke ja til å spille hovedrollen i Florence Foster Jenkins.

Da svarte hun: «Et godt manus hjelper. En strålende regissør er et lokkemiddel over alt annet. Og Hugh Grant som min kjæreste? Tuller du? Meld meg på!»