Anmeldelse: Ekkliene: Velkommen til søppeldynga

Denne kinofilmen  er virkelig en passe skrullete og morsom animasjonsfilm som passer fint for barna, og som også har et fint budskap om resirkulering, inkludering og det å engasjere seg for andre.

Med andre ord en film med mange gode verdier til de små. Men den har også en liten pekefinger til foreldrene – om det å være litt mer oppmerksom på barna sine.

Toby Genkel, reggisøren bak Finny and Leah (2020) og Ups! Hvor er Arken (2015) er tilbake med en ny animasjonsfilm. Her har han samarbeidet med Jens Møller som hadde regien bak Asterix og vikingene (2006), Lego: Star Wars (2016) og Ninjago (2017).

I tidens vakreste eventyr ankommer Oggly-familien den kommunale søppelfyllingen i Smelliville.

Ogglies leter etter et nytt hjem, men de føler seg aldri veldig velkomne noe sted. De stinker og er for de fleste mennesker bare litt for oggly. Når Firebottom, familiedragen, krasjlander på den nedslitte søppeldynga i den lille byen Smelliville, føler Ogglies seg straks hjemme. Og det er her de vil bli.

Men beboerne i landsbyen ser på den lokale søppeldynga som et stinkende problem. Stanken skjemmer området og byens borgere , og de må se langt etter turister i byen sin. Noe må skje! Derfor har den elleveårige Max, som er sønnen til byens borgermester og hans ambisiøse kone, satt i gang et topp hemmelig samarbeid med den sprøe professoren Skumversen og hans niese Lotte om å lage en maskin som kan løse det voksende problemet. Samtidig har Max sin mor helt andre planer. Hun trekker de uvitende barna inn i farlige situasjoner som holder oss på tåhev gjennom hele filmen.

Denne filmen passer fint inn i et tema som er innført i læreplanen i norsk skole – nemlig bærekraft. Den søppelspisende familien Ekkli er jo perfekt til å resirkulere avfall, og historien skaper bevisstgjøring rundt avfallsgjenvinning på en morsom måte. Den er aktuell i måten den speiler konflikten mellom voksne og deres behov – og barn og unges engasjement for det de tror på i den andre enden. Likheten mellom Lotte og en viss svensk ung miljøaktivist er mer enn tilfeldig – tror jeg.

Filmen om de morsomme Ekkliene og deres drage, er en enkel og grei tysk animasjonsfilm.

Ekkliene: Velkommen til søppeldynga er så frisk og sprø at den byr på fin underholdning for barn. Familien Ekkli har mange morsomme ord og uttrykk, og det er artig at de synes søppeldynga er så «vidunderlig vemmelig».

Max er en intelligent gutt med en temmelig autoritær og ambisiøs mor. Budskapet er fint. Det er mange morsomme detaljer rundt voksne som ignorerer barna sine bak mobiltelefonen sin og som skal detaljstyre deres hverdag i beste mening slik dagens foreldre ofte gjør. Mange barn vil kunne identifisere seg med Max.

Den grønne familien møter også mange fordommer, og filmen ender opp med et fint budskap om at det er bra og nyttig at alle har ulike egenskaper, og at man må bli kjent med hverandre for å forstå hverandre og bli venner. I tillegg er Max og Lotte fine forbilder som kjemper for sine nye venner og får de voksne til å innse at de må se på situasjonen fra Ekkliene sitt synspunkt.

Utover dette er historien enkel og grei for barn og den er spennende og engasjerende hele veien.