Dombås kino er fredet av Riksantikvaren

Dombås kino fra 1942. Foto: Magnhild Apeland, Oppland fylkeskommune

En klassisk kinosal vil nå forbli klassisk. Riksantikvaren har fredet Dombås kino, som ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig i 1942.

Med fredningen følger et tilskudd på 300.000 kroner til å sette i stand fasaden.

– Salen er stort sett som den var, men kinoutstyret er stort sett bedre. Det er puter på rygg og stoler i salen, forteller kinosjef Ove Vadet til KINOMAGASINET.

Kinoen var svært avansert for sin tid, med 550 sitteplasser, amfi, offiserlosjer og orkestergrav.

Kinoen er en bygningstype som var vanlig i de større tyske leirene, men som i stor grad er revet eller ombygd senere.

─ Dombås kino er et viktig kulturminne fra andre verdenskrig. Vi kjenner ikke til andre tilsvarende kinobygninger bygget av tyskerne som er like godt bevart. Det er spesielt flott at Dombås kino fortsatt er i bruk som kino, sier riksantikvar Jørn Holme.

Riksantikvarens beslutning ble feiret med et storstilt arrangement i kinoen torsdag 8. oktober 2015, i regi av Oppland fylkeskommune, Dovre kommune og Riksantikvaren, i samarbeid med Dombås Kino og Kulturhus A/L.

Et stort publikum fikk med seg foredrag, visning av utdrag fra norsk ukerevy 1942, og filmen En herre med bart en norsk klassiker fra 1942.

Kinoen ligger noen hundrede meter fra den kjente hovedrundkjøringen i Dombås sentrum, som leder enten hen til Oslo eller Trondheim, eller retning Ålesund. Det er ved E139 retning Ålesund kinoen ligger.

Ove Vadet – som fylte 52 år fredag 9. oktober da KM slo på tråden – begynte å jobbe på kinoen allerede som fjortenåring. Nå har han snart 40 års kinoerfaring.

– Dombås Kino og Kulturhus A/L er altså et andelslag, med et engasjert styre og en god dugnadsgjeng. Det har vært lagt ned mye innsats – det er snakk om 12.000 dugnadstimer, for å få bygget i orden. Dette har reddet bygget. Så det er bra innvending nå, men utvendig er det trist – som en brakke. Med pengene fra Riksantivkaren skal vi ordne inngangen, vinduene og fasaden. Da blir det et helt annet bygg med de midlene, sier Vadet.

Kinoentusiasten sier at det er ca. 3.000 besøkende i året hos Dombås kino. Men «før videoen kom» var det 10.000 besøkende.

– Salens historiske kvaliteter til tross – den er kanskje ikke trivelig nok?

– Jeg synes det. Folk koser seg. Det er en klassisk kinosal. Men det er klart at det koster mye å varme opp og selv om lyd og bilde er moderne, er ikke komforten det. Jeg håper på å få bygd en ny, liten kinosal et annet sted. Det er mye ungdom på Dombås som sikkert ville hatt glede av det. Da kunne vi vist film sju dager i uken fremfor en til to ganger, slik det er nå.

Vadet medgir at Dombås Kino-gjengen egentlig var imot fredning.

– Det er faktisk tolv-tretten år siden vi først leste at Dombås Kino skulle fredes. Det likte vi ikke, da vi ville endre på bygget og lage flere rom for andre kulturaktiviteter. Men så gikk årene. Det skjedde ikke noe igjen før halvannet år siden. Nå ser vi at vi ikke har penger til å gjøre noe. Da ser vi heller fordelen med at den er fredet. I alle fall får vi penger til å vedlikeholde bygget!

Ove Vadet er til daglig ansatt i Dombås kommune hvor han jobber i driftsavdelingen. Sammen med kona har han også nettopp kjøpt Trolltun gjestegård og Dombås skiheiser, som har vandrehjem, fjellskole og hytter. Han driver også som DJ. Det er med andre ord ikke vanskelig å få dagene til å gå for Ove Vadet!