Digitaliseringen ikke bare fryd og gammen

Kjemper for småkinoene: Fra venstre: Marianne Hoff (Balestrand, og leder i Norsk kinoforbund), Berit Rafdal (Etne), Merete Sande (Friberg), Ole Grotle (Bremanger) og Kåre Antonisen (Fjaler). Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

Norsk kinoforbunds medlemmer er fortvilet over effektene av digitaliseringen av kinonorge.

– Problemet er filmtilgangen. Vi får ikke filmene vi vil ha, fordi byråene sier at de taper på å sette de opp hos oss, sier leder Marianne Hoff fra Norsk kinoforbund til kinobransjens fagblad, KINOMAGASINET.

Interesseorganisasjonen ble dannet for 42 år siden og organiserer de aller minste ikke-kommunale kinoene i Norge, i alt ca 20 stykker. Hoff driver kinoen i Balestrand i Sognefjorden. Blant medlemmene er eksempelvis ungdomslag, samfunnshusforeninger og dugnadskinoer.

Hvordan få sikret tilgangen på film er det som opptar medlemmene i forbundet aller mest for tiden, sier Hoff til kinobransjens fagblad.

– Vi håper på en særordning for kinoer under 10.000 besøkende i året. De utfører en tjeneste til lokalsamfunnene og de burde hatt lavere filmleie. Vi er så få at det ikke ville betydd mye for byråene, sier Hoff.

Debatten internt i bransjen går mye på hvorvidt avtalen med Hollywood-studiene om spleiselaget for digitaliseringen var bra eller ikke.

Småkinoenes representanter fra ulike hold uttrykker overfor KINOMAGASINET at de opplever at byråene, enten de er Hollywood-eide eller nordisk eide, «prøver å skyve kostnadene over på kinoene». Prislappen for digitalseringen ble fordelt på Film & Kino (via NKFF-midler), kinoene selv og distributørene, via en Virtual Print Fee (VPF).

Også andre småkinoer, organisert i Norske kinosjefers forbund, er av denne oppfatningen.

– Vi blir ikke tatt på alvor som små kinoer. Vi blir for små i den store sammenhengen, sier Gunnvor Haug, kinosjef i Årdal kommune, til KINOMAGASINET.

– Den valgfriheten vi trodde vi skulle få med digitaliseringen, har vi ikke fått. Vi får ikke filmer som vi gjerne ønsker å vise, siden vi ikke kan garantere nok besøkende. Dermed har vi mindre utvalg enn før. Riktig er det flere premierer, men det er blitt mindre bredde, fordi byråene ikke finner det lønnsomt å sette de opp hos oss, sier kulturhusleder Ingvar Hopland i Florø kommune til KINOMAGASINET.

– Kinopublikummet mister troen på kinoen hvis vi ikke viser filmene. Publikum vet vi er digitale. Filmen er et tastetrykk unna, slik de ser det. Og ofte tror vi også at vi får filmene. Vi viser trailere og reklamerer for de på Facebook-siden i god tro. Det er da selvsagt uforståelig for publikum når vi sier at vi ikke kan vise filmene, sier Angelika Ludvig fra Høyanger.

– Ja, hva er det som gjør dette?

Ingvar Hopland fra Florø kommune forsøker seg på en forklaring av innfløkte problemstillinger og avtaleverk:

– Det har med leien av filmene å gjøre. Noen byråer mener at når man ikke har nok publikum til at det dekker minsteleien pluss VPF, så de vil tape på å sette opp filmen på en lang rekke småkinoer. Det er et smutthull i avtalen som er gjort mellom distributørene og Film & Kino, som gjør at man viderefakturerer VPF-en i filmleien, slik jeg ser det. UIP har reforhandlet avtalen. Dermed kan vi velge alle filmer fra UIP, men da må vi ta en større del av det økonomiske ansvaret. Da koster det 1950 kroner, pluss moms og ekstraavgifter, forteller Hopland.