Digitaliseringen av kinoene åpner opp en verden av teknologiinvesteringer

6P (primary) laserfargesystem gir en intens lysstyrke, brede fargespekter og høyere kontrast enn tradisjonelle digitale projektorer. Illustrasjonsfoto: Barco

Kinoekspert David Hancock ser nærmere på status for kinoene etter at fase 1 av digitaliseringen er fullført.

Nøkkelfunn:

• Rett over 155.000 kino skjermer verden over brukes nå med digital projeksjonsteknologi

• Kinomarkedet er så godt som fullstendig konvertert til digitalt, bortsett fra noen E-Cinema standardskjermer i India og visse 35mm kinoer

• Utstillere søker muligheter innen service, lobby/foajè områder, salgsmuligheter, tilstedeværelse på internett og IT-systemer

• For distributørene blir enhver release en logistisk utfordring på grunn av de mange teknologiske plattformene og formatene

• Premium Large Format er fortsatt et voksende marked med over 2.500 skjermer montert ved utgangen av 2016

• Litt over 87.000 skjermer var ved utgangen av 2016 utstyrt med 3D, til tross for ryktene om at 3D var/er på vei ut

• Antallet RGB-laserprosjektorer verden over har økt kraftig

Siden kinoene begynte å oppgradere utstyret sitt til digital projeksjon har det ifølge en status utgitt av DCI i 2005 blitt bygd eller oppgradert rett over 155.000 skjermer for digital projeksjon. Konverteringen til digitalt har skjedd samtidig som at det kinesiske markedet har eksplodert, og over 40.000 av disse skjermene er installert nettopp i Kina.

Market er totalkonvertert, så godt som, med et fåtall standard E-Cinema-skjermer igjen i India og diverse 35mm kinoer i utvalgte land er det totale antallet på 163.000 skjermer. Over halvparten av er 3D-kapable, som fortsatt er en aktiv teknologi.

Den teknologiske revolusjon har fornyet markedet og skapt flere markeder innen nettopp kino, som muligheter innen service, lobby/foajè områder, salgsmuligheter, tilstedeværelse på internett og IT-systemer. For distributørene blir enhver release en logistisk utfordring på grunn av de mange teknologiske plattformene og formatene en film må utgis på. Total er det snakk om godt over 500 versjoner som sendes ut, med utallige variasjoner innen lyd, bilde, premium, experimental og språkversjoner som bidrar til enda flere versjoner.

Premium Large Format
Premium Large Format er fortsatt en voksende del av markedet, med over 2.500 skjermer på plass ved utgangen av 2016. Det siste bekreftede tallet var på 2.335 skjermer i juni 2016. IMAX vokser stort i Asia og også nylig signert sin største europeiske avtale noensinne med de nye eierne av Odeon/UCI i Europa. PLF-markedet forventes å vokse mer når den franske Ymagis-gruppen entrer markedet med sitt Sphera-konsept. Konseptet kombinerer flere elementer, men kort oppsummert dreier det seg om EclairColor HDR-teknologi med Dolby Atmos lydbase og dynamisk lyssetting. Den asiatiske gruppen GDC er også på fremmarsj med sitt konsept: «JETREEL cinema». Dette er en PLF kinoopplevelse med (opptil) 8K LED-skjermteknologi fra Samsung og en lydløsning Samsungs nylig oppkjøpte Harman. Begge disse patenterte konseptene, i tillegg til den gamle IMAX-teknologien, snur oss vekk fra utviklerstyrt vekst innen PLF, som har hatt sterk vekst men som har gjort PLF-konseptet noe uklart med tanke på hva PLF er og bør være.

3D
Ved utgangen av 2016 var rett over 87.000 kinoskjermer utstyrt med 3D. Dette tilsvarer 53.5% av alle skjermene i IHS Markit Cinemas medlemsland og er bemerkelsesverdig med tanke på ryktene om 3Ds kommende død. Nesten 40.000 av disse er i Kina, noe som understreker hvor viktig 3D er i det kinesiske markedet og som forsterker Kinas rett til å bli kalt 3Ds hjemland. Globale sett sørget disse skjermene for 8 milliarder dollar av markedet (i 2015) noe som bekrefter at 3D er en liten med viktig del av markedet, og at 3D virkelig kan underholde forbrukerne, når det gjøres skikkelig.
Bruken av lasere som lyskilde for prosjektorer (både RGB og laser fosfor) vil gjøre sitt for det problematiske lysstyrkeproblemet som 3D sliter med, men så blir det opp til produsenter og distributører å stille med innhold med høy kvalitet.

Laserteknologi
Laserteknologien er fortsatt under utvikling, men later til å utvikle seg i riktig retning. Dette har ført til en kraftig økning i antallet RGB laser prosjektorer på verdensbasis. Ved utgangen av 2016 var det 375 RGB-prosjektorer i bruk verden over, en økning på 294 (363%) fra de 81 som var i bruk ved utgangen av 2015. Laser-fosfor prosjektorer, som betegnes mer som en «arbeidshest» har god fremgang for bruk på mindre skjermer, spesielt i Kina. Det finnes i dag over 5.000 Laser-fosfor prosjektorer i markedet.
Av produsentene som lager prosjektorer støtter en av dem laser-fosfor og RGB, men har droppet Xenon-baserte prosjektorer. En annen produsent er store på laser-fosfor og driver også med RGB. En tredje liker både RGB-laser og Xenon, og en siste produsent er fornøyd med sine UHP-mercury pærer men har også nylig vist frem sin egen versjon av en laser-prosjektor. Altså er ikke laser normen i markedet ennå, men vi er på vei dit, sakt men sikkert. Det finnes nå laser-løsninger for alle typer skjermer (enten RGB eller laser-fosfor) og laser-prosjektorer er nå en realitet, ikke en fremtidig mulighet, til tross for visse tekniske utfordringer.

Markedet er åpenbart splittet med tanke på hvilke typer laser som vil fungere best, og dette er nøkkelspørsmålet her: Er laser-fosfor en kortsiktig teknologi eller ikke? Laserprojeksjon som en helhet tilbyr mye til utstillere og løser en del problemer som for eksempel lysstyrke for 3D, og prisene er på vei ned. Laser-fosfor er ikke så veldig mye dyrere enn dagens Xenon-pære baserte projeksjon og TCO-argumentet stemmer godt med måten utstillere tenker.
I tillegg til RGB-prosjektorer som lages av produsenter som har TI-lisens, produseres det også Dolby Cinema-installasjoner (en Christie Prosjektor), IMAX-kinoer og en litt retrorettet RGB-løsning som markedsføres av italienske Cinemeccania. Det amerikanske firmaet Power Technology vil bruke sin lange erfaring i markedet på å introdusere en type laser-gruppe hvor et flertall prosjektorer kan operere samtidig.

HDR og bildekvalitet
Det er åpenbart forbrukermarkedet som driver HDR-teknologien fremover, siden både TV og fysiske medier har adoptert både HDR og UHD, men teknologien er på vei inn i kinomarkedet. Det finnes ingen fastsatt markedsdefinisjon eller forståelse i kinosektoren på nøyaktig hva HDR er, men høyere kontrast bør være en god start. Alle produsenter av kinoprosjektorer produserer og markedsfører i dag maskiner med høyere kontrast. IMAX har i tillegg installert sine maskiner på flere fotballstadioner og her passer prisen definitivt godt inn med kjøperne. IMAX påstår faktisk at alle deres prosjektorer er HDR-kapable, men det er Dolby med sitt Dolby Cinema-konsept som dominerer med en kontrast på 1.000.000:1. Over 300 kunder har signert med Dolby og så langt er over 70 er allerede installert. I tillegg har de annonsert at over 75 filmer vil bli lansert skreddersydd for formatet. Neste steg vil bli å utvide Dolby Cinema-konseptet videre mot andre markeder, som Vest-Europa.
Det software-baserte systemet EClairColor lar utviklerne vise HDR-innhold uten spesielt tilpasset maskinvare (systemet er utviklet med Sony-maskiner, men dette kan nok spre seg til andre produsenter). Det franske firmaet Ymagis utvikler systemet, og det er relativt nytt i markedet. EClairColor er nå i bruk på 47 skjermer; 21 i Frankrike, 25 i Tyskland og en i Tunisia. Sukseefilmen La La Land brukte teknologien og ble dermed den første Hollywood-filmen med EClairColor. 10 titler er så langt planlagt for utgivelse med teknologien i 2017 og 24 har blitt utgitt totalt. Firmaet har også signert en avtale om å installere 15 skjermer for den franske utstilleren Megarama.

HFR
HFR fremstår fortsatt som en ubekreftet teknologi. Det siste eksperimentet var Ang Lees Billy Lynns Half-time Walk, distribuert av Sony i en 2D-versjon med 24 fps, utenom de fem spesielt bygde stedene hvor teknologiens fulle potensial ble vist frem (4K, 3D, 120 fps for hvert øye). Filmen var ingen stor suksess og nok en gang tar HDR-teknologien forsetet foran HFR.

Direct View-skjermer
Et uventet stykke teknologi som ble introdusert under dette årets Cinemacon var LED skjermer for kino (altså uten projeksjon). En 10 meters Samsung LED skjerm ble vist frem på en privatvisning for utvalgte utstillere på messen. Samsung mener de er nær å oppnå DCI-sertifisering. Det koreanske firmaet kjøpte i november 2016 opp Harman Internation Industries til den nette pris av 8 milliarder dollar. Oppkjøpet ble foretatt spesifikt for å få tak i Harmans teknologi innen høyttalere og med dette mener Samsung at de har løsningen på hvor høyttalere kan plasseres ved bruk av LED-skjermer på kino. JETREEL PLF-formatet, som tilhører GDC benytter seg også av en Samsung LED-skjerm.
Sony var mere åpne da de presenterte sin Crystal LED (CLED) teknologi, hvor de viste frem en 5 meters LED skjerm med fantastisk innhold, inkludert Billy Lynn i 120 fps og 4K. Lysnivået på skjermen var omtrent ti ganger det man oppnår på dagens kinoer.
Utfordringen blir prisen, og hvis produsentene løser prisutfordringen, eller i det minste presenterer en forretningsplan for kostnadene (Sony skjermen varer over 85.000 timer ved opptil 50% lysstyrke), så har definitivt LED-skjermer på kino en fremtid.

«Immersive»-lydsystemer
Immersive, eller «oppslukende» lydsystemer viser seg å være veldig populært blant utstillerne, med over 3.600 systemer installert over hele verden ved utgangen av mars 2017. Teknologien brukes med alle slags systemer og Dolby Atmos baner vei i markedet med over 2.700 systemer installer og mer enn 650 titler som mikses spesifikt for Atmos-lyd. Påverdensbasis finnes det 150 lydstudioer som driver med denne typen lydmiksing.
Samtid er Marcs Auromax installert på 650 kinoer og mikset for totalt 200 titler, mens den ferskere n DTS:X-teknologien er, eller skal bli installert på 600 skjermer innen utgangen av 2017. Markedet viser tegn til at kinokjedene til en viss grad er tilbakeholdne med å investere i disse lydsystemene i påvente av at det skal defineres en standard, fordi ingen tør investere i en teknologi som viser seg å bli valgt bort. På dette punktet går arbeidet videre med å definere en standard.

Et problem som dukket opp under den årlige EDCF-messen var at ikke alle miksinger av lyd for teknologien er like bra. Visse titler kan ha meget utnyttelse av teknologien, og andre kan komme merkbart til kort. Dette kan være fordi produsentene ikke vil over-bruke teknologien, på samme måte som at tidlige 3D-utgivelser fremstod som overdrevne og absolutt ikke til teknologiens beste. Dette kan være frustrerende for fremvisere som har investert i teknologien og vil at det skal låte merkbart forskjellig fra kanalbaserte systemer. Vi har sett det som skjedde med 3D og industrien må passe seg for å gjøre den samme feilen igjen.

Multiskjermformater
Formater basert på bruk av flere skjermer har ikke slått an like godt som produsentene nok skulle ønske. Problemet med slike teknologier er ofte å finne nok skreddersydd innhold som vil sørge for at forbrukerne søker mot teknologien, noe som dermed beviser at den har livets rett. Det koreanske firmaet CGV står bak ScreenX, et multiskjermformat som brukes i 107 kinoer i Sør-Korea, Kina, USA og Thailand, med 15 koreanske og kinesiske titler produsert for formatet og med en signert avtale for den første USA-filmen i 2018 (We Kill Death). De har som mål å nå 1.000 skjermer innen 2020.
Rivalen Barco Escape er i en tidlig fase i utviklingen av formatet og er installert på rundt 30 skjermer over hele verden. Barco har en innholdsavtale med FOX og en utviklingsavtale med Jerry Bruckheimer. Barco Escape fikk også utviklet 25 minutter innhold til fjorårets Star Trek Beyond, og The Recall utgis i Escape-format (30 minutter inne i filmen) i juni 2017. Det kinesiske firmaet CGS er også en aktør i denne markedsnisjen. En stund eksisterte det veldig optimistiske forventninger til bruk av multiskjermformater , men de har ennå ikke resultert i noe håndfast. Kompleksiteten i post-produksjonsfasen er et problem, det samme gjelder visse utfordringer med kundeopplevesen og det å bestemme innhold til formatet. Så langt er ikke satsingen noe å skryte av, men systemet har fortsatt potensiale.

4D og seter med bevegelse
Den koreanske gruppen CGV er også aktive innen 4D gjennom 4DX-teknologien med 45.000 seter i 370 4DX-skjermer i 47 land over hele verden i mars 2017, med en inntjening på 200 millioner dollari 2016, i følge CGV.
Rivalen, det amerikanske Mediamation tilbyr MX4D med 84 skjermer ved årsslutt i 2016. MX4D har 20.000 seter i over 160 kinoer på verdensbasis. Andre mindre aktører inkluderer E-motion og Shuquee (4DM). Immersive motion seating (IMS) er mindre omfattende enn 4D, som inkluderer miljøeffekter koblet til et sete i bevegelse. Hovedaktøren innen IMS er et kanadisk firma med navnet D-Box. Teknologien deres brukes på 615 skjermer (installert eller under installasjon) ved utgangen av 2016. Firmaet er aktive innen privatmarkeder og undersøker også potensielle bruksområder innen kommersiell kinodrift.

LED-skjermer gjør seg gjeldende som et alternativ til lerret i kinosalen

Publisert på KINOMAGASINET i samarbeid med IHS Technology. (Tidligere Screen Digest).

Oversatt av David Gusfre.