To skrekkentusiaster om Alle må dø: «Dette var en veldig annerledes norsk skrekkfilm.»

Skrekkfilmentusiastene Nikoline Bangen og Thomas Leypoldt Marthinsen var til stede på festpremieren for Alle må dø tirsdag 10. mars 2020. Foto: Narve Nicolaysen, Kinomagasinet.no ©

Vi ba to skrekkfilmentusiaster om deres «knivskarpe» mening om Alle må dø etter å ha sett filmen i IMAX-salen hos ODEON Oslo.

– Den var litt «tankeløs», der mange andre skrekkfilmer prøver å være «smarte». Den var gøy og kul, og tvisten på slutten var egentlig litt overraskende, må jeg ærlig innrømme, sier Nikoline Bangen.

Kjæresten Thomas Leypoldt Marthinsen savner en bedre oppbygning av konklusjonen på filmen, selv om han synes filmen tok seg opp mot slutten. Om selve karakterene hadde han følgende å si: – Vi liker ofte å se karakterer som er proaktive og ikke reaktive. Vi heiet vel aldri på noen av karakterene på noe tidspunkt, og følte heller aldri empati med noen av dem.

– Mye av filmingen var veldig kreativ, mener Nikoline. Èn ting savnet hun sårt dog: – Litt mere slashing, litt mere død. Se det ville jeg gjerne sett mer av….og blod, tillegger Thomas med et glis om munnen.

– Hva synes dere om skuespillerprestasjonene?

– Har jeg lov til å si «ingen kommentar»? Jeg har enorm respekt for innsatsen, som skuespiller selv, så jeg vil ikke si stort annet enn at innsatsen var imponerende, sier Nikoline.

– Det var veldig autentisk og ærlig, og fint å se, sier hun videre.

– Mye av skuespillet var sjarmerende, sier Thomas.

– Det var veldig kult å se noen «nye» skuespillere i filmen. Det var ikke de største som man «alltid» ser «overalt» og akkurat det synes jeg var helt nydelig.

Les også KINOMAGASINETs anmeldelse:

Anmeldelse: Alle må dø

– Det er en film som ikke tar seg selv for seriøst. Det var en fin miks med humor, sier Nikoline.

– Det er en artig vri på en svært så velkjent historie, med «hytta i skogen», sier Thomas.

– Hva med terningkast da?

– Jeg er en ekstremt stor fan av skrekkfilm. Alt over tre på IMDb (som går til ti), er i grunnen verdt å se. Det er som kjent mange delte meninger om sjangeren. Selv ville jeg ha gitt den en treer på terningen, sier Nikoline. Thomas sier en sterk treer, eller svak firer.

– Den har potensial til en firer om den hadde vært mer finpolert, samstemmer samboerparet.

– Hvis du er fan av skrekkfilm vil jeg anbefale å se den. Ikke gå og forvent en kritikerrost, kulturell opplevelse, men gå og se den for å ha en «morsom» kveld på kino. Vær klar over at det er en norsk film laget på et lavt budsjett, og da blir den veldig fin å se, avslutter Nikoline.

– Vi heier på norsk film, skyter Thomas inn til slutt, som selv står bak musikken til den norske filmen Høvdinger (2015).

STOP THE PRESS! De fleste skrekkfilmer med respekt for seg selv (og fansen?) legger så langt råd er sin premiere til (en) fredag den 13. naturligvis. Så også med Alle må dø. Men slik skulle det altså ikke gå, da alle landets kinoer pga. coronakrisen stengte sine dører inntil videre bare dagen før planlagt premiere. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Timing is everything. Festpremieren 10. mars kan m.a.o. vise seg å bli langt mer eksklusiv enn først antatt.