Dette er Norges eldste kinosted

Inngangspartiet til Klingenberg kino i begynnelsen av april 2013. FOTO: JOHN BERGE

Klingenberg kino i Oslo ble åpnet 6. oktober 1938 og kan feire 75-års jubileum i høst.

Den 6. april 1896 ga Cirkus Varieté den første kinoforestillingen i Norge. Faktisk også den første i Skandinavia.

5. oktober 1908 ble dette lokalet åpnet som kino med 1061 sitteplasser, og fikk navnet Cirkus Verdensteater, som var navnet like til det ble revet i 1935.

Klingenberg ble bygget på tomten til Cirkus Verdensteater.

Da Klingenberg åpnet 6. oktober 1938 markerte det kinoens endelige brudd med varité- og sirkusmiljøet. Kinomusikerne forsvant og lydfilmen hadde kommet for å bli.

Klingenberg hadde ved åpningen 1.215 sitteplasser. Arkitektene var Blakstad & Munthe Kaas.

Kinoen ble modernisert i 1955, og i 1956 ble det installert anlegg for bredfilmvisning – Cinemascope.

Plassantallet ble i 1971 redusert til 1.098.

I 1991 ble plassantallet ytterligere redusert til 998 da lerretet ble flyttet fram og gjort større (14 x 6 meter) for å gi en større filmfremvisningsopplevelse for publikum. Det ble da også en stor opplevelse å se suksess-filmen Danser med ulver på det store og flotte, nye lerretet. Filmen ble sett av nesten 200.000 personer i Oslo det året og mesteparten av det besøket var på Klingenberg. Man var sikre på at man da hadde gjort et riktig oppussingsarbeid.

På 1990-tallet ble kinoen fredet av Riksantikvaren, men den trengte en ansiktsløfting. Kinoen ble i 1997 totalrestaurert for 17 millioner kroner, men da etter riksantikvariske retningslinjer. Som en følge av økt benkeavstand og bedre komfort ble plassantallet da redusert til 766, som hovedkinoen i Klingenberg-sentret har i dag.

STUDIEKINO
Oslo formannskap, som var kinematografenes råd, vedtok 28. mai 1970 at det skulle bygges en studiekino i underetasjen under Klingenberg kino. Hensikten med studiekinoen var å skape et tiltalende og passende stort kinolokale for spesielle filmer, – filmserier, eksperimentelle filmer m.v. som ikke egnet seg for visning på de vanlige større kinoene.

Formålet var også å skape et aktivt og fruktbart miljø, hvor filminteresserte og filmarbeidere kunne møtes. De lokalene som formannskapet stilte til kinematografenes rådighet ga muligheter for innredning av en kino på 119 plasser, med tilstøtende restaurant med samme plassantall, en større vestibyle, møte- og utstillingslokale, studierom, serveringsfasiliteter m.v.

Arkitekt var også da Blakstad & Munthe Kaas, med Svein Jørgensen som utøvende arkitekt.

Byggearbeidene kom i gang i 1971 og i mars 1972 sto anlegget ferdig til åpning.

I flere år ble det vist mange filmserier av forskjellig art, og Oslo Kinematografer fikk et utvidet kontaktnett bl.a. utenlands og i samarbeid med Norsk filminstitutt om alle disse filmseriene.

Navnet Veslefrikk ble vedtatt etter en publikumskonkurranse.

Studierommene var imidlertid lite utleid, og til Oslo Kinematografers 50-års jubileum i 1976 ble disse rommene bygd om til en «nostalgikino» som fikk navnet «Biografen».

I 1980 ble «Biografen» gjort om til «Kinotek», hvor eldre filmer, som fortsatt hadde interesse blant publikum, men som ikke lenger var i vanlig kommersiell distribusjon, ble vist i nært samarbeid med Norsk filminstitutt.

Dette var i årene før videomarkedet eksploderte og publikum kunne skrive inn og ønske seg spesielle filmer vist.

DEN NYERE TID
I 1989 ble hele underetasjen på Klingenberg gjort om.

Veslefrikk fikk navnet Klingenberg 2, kaféen ble bygget om til kino og fikk navnet Klingenberg 3 med 89 plasser, og Biografen/Kinoteket ble gjort om til vanlig kino med navnet Klingenberg 4, også med 89 plasser.

I underetasjens ytre lokaler ble det bygget kafé, –som det også fortsatt er i dag.

Gjennom årene har Klingenberg vært brukt som premierekino for mange norske filmer, mange «store» filmer og andre arrangementer.

Etter åpningen i 1938 var kinoen så fin at tyskerne overtok den og den ble deres yndlingskino under andre verdenskrig.

Når Norge og Oslo en sjelden gang, spesielt på 1950-tallet, fikk Europapremiere eller verdenspremiere på utenlandske filmer, var det gjerne på Klingenberg de ble satt opp.

Per dags dato blir Klingenberg stadig brukt til premierer på «større» filmer og norske filmer, alltid med «rød løper»-arrangementer og presentasjoner fra scenekanten.