En ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelig bildeprogram er ute på høring. Det kan gå mot nye aldersgrenser for visning av film.
I høringsnotatet fra Regjeringen listes det opp tre forslag.
Alternativ 3 virker å være det mange av høringsinstansene, heriblant Medietilsynet og Norske Kinosjefers Forbund, foretrekker.
De nye aldersgrensene som foreslås her er:
Alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år.
I forhold til dagens grenser, flyttes sjuårsgrensen til seks år, ni kommer inn, elleve øker til tolv, mens de øvrige er som i forslaget.
Programsjef Lars Fuglevik hos SF Kino AS sier til KINOMAGASINET at de nye aldersgrensene virker mer fornuftige.
– Det blir en aldersgrense mer enn dagens ordning – og det blir et kortere sprang mellom hvert av nivåene. 6 år matcher med skolestart, og 12 år passer nok også bedre med barns utvikling, enn 11 år. Det er samtidig bra at ledsagerprinsippet opprettholdes opp til 15-årsgrensen, mener Fuglevik.
Styret i Norske Kinosjefers Forbund (NKF) har også diskutert utkastet til ny lov og gjennomført en spørreundersøkelse blant våre medlemmer. De skriver i sitt høringsnotat at de har konsentrert seg om de forslagene som vil få størst betydning for kinoene: Nye aldersgrenser, utvidelse av ledsagerregelen og forslaget om at festivaler og lokale filmer skal slippe sensur.
«Mange opplever at det blir for store hopp med dagens aldersgrenser. Det er stor forskjell fra 7 til 11 år og fra 11 til 15 år. Spesielt opplever man at 11 år-grensen kan romme en litt for stor variasjon av filmer, fra de litt skumle barnefilmene til ganske drøye eventyrfilmer. Med flere aldersgrenser vil det bli lettere å fordele filmene og gi publikum klarere signaler,» heter det i notatet fra NKF og støtter alternativ 3.
Det er noe delte meninger blant kinosjefene om forslaget til å utvide ledsagerregelen. Flertallet samt styret støtter allikevel forslaget om å gi foreldrene større ansvar. Kinoene opplever allerede at dette er noe foreldrene ønsker, siden de kjenner sine barn best og vil bestemme hva de skal få se.
Digitaliseringen av kinoene har ført til en økning i antallet lokale filmproduksjoner som vises på kino, men vårt inntrykk er at kravet om sensur gjør det vanskeligere å sette opp lokale filmer. Dette er filmer som i de fleste tilfeller har lave budsjetter og gir beskjedne inntekter, slik at det er vanskelig å tjene inn utgiftene til sensur. Kinosjefforbundet støtter derfor forslaget om at lokale produksjoner ikke skal være nødt til å vurderes av Medietilsynet før visning. Forbundet støtter også at det samme skal gjelde for filmfestivaler, skriver Jørgen Søderberg Jansen, leder i Norske Kinosjefers Forbund.
PS: I Kulturdepartementets høringsnotat foreslås det å legge ned Filmklagenemnda, slik at klagesaker etter beskyttelsesloven vil bli behandlet av Medieklagenemnda. Se hele høringsnotatet her.
Facebook
RSS