Debattinnlegg: Hva skjer med aldersgrensene?

Vi må diskutere hvorfor vi har lavere aldersgrenser i Norge enn en del andre land, og hvor grensen egentlig bør gå, skriver kronikkforfatteren. Ill.: Per Mork, KINOMAGASINET

Her til lands har vi ved flere tilfeller lave aldersgrenser på kinofilmer. Ofte med innhold som absolutt ikke er egnet for de inviterte.

Som pedagog og filmanmelder har jeg mye å mene om underholdning. Da jeg var på oppdrag for KINOMAGASINET for en tid tilbake undret jeg meg over aldersgrensen på en komedie.

I denne runden var det Bad Neighbours, en film som inneholder eksplisitte sexscener, sterk bruk av banneord og tilbedelse av rusmidler. Dette var det altså satt 11 års grense på, og da går tankene til femteklassen jeg underviser i, hvor elevene fortsatt fniser hver gang ord som «pupp» eller «rompe» nevnes. Det er et langt skritt for barna i klassen min fra uskyldig ordbruk til direkte fremvisning på stor skjerm.

For å nevne noen elementer i Bad Neighbours så inneholder den en sekvens hvor en dildo tvinges inn i en manns munn. I tillegg er det minst tre direkte sexscener, intim visning av kroppsdeler og flere sekvenser hvor de involverte ruser seg på fleinsopp, marihuana og overdreven drikking. Dette er jo selvfølgelig akseptert som underholdning for voksne, men for barn på 11 år? La oss trekke det enda lengre ut, ifølge mediatilsynet er det ved denne aldersgrensen tillatt for voksne å ta med barn helt ned i åtte års alder Forhåpentligvis har de fleste fornuften å lene seg på, men det sier allikevel noe om muligheten.

En annen film som kom ut i samme tidsrom, Pompeii fikk grensen på 15 år. Her er det ingen form for seksualitet, annet enn en indirekte dialog i nærheten av temaet. Vold derimot er det mye av og mest sannsynlig det som trekker opp alderen. Verdisynet kan da tolkes som at vold er en desidert større trussel for barn enn sex og rus. Er dette en riktig overveining?

Mediatilsynet setter følgende standard for 11 års grense. Volden kan være urealistisk, parodisk og sjangertypisk (fantasi/eventyr). Seksualiteten kan inneholde nakenhet, intimitet og lite nærgående skildringer av sex. Dette skal være på barnas premisser.

Når skulle barn ha behov for å se lite skildringer av sex på deres premisser?

Ved 15 år økes volden i form av action, tortur, mishandling, detaljert og blodig. Det seksuelle innholdet økes til nærgående, men ikke med eksplisitte seksuelle skildringer.

Innenfor denne kvoten burde Bad Neighbours være et sted forbi femten år.

Mange land har andre (og strengere) krav til filmer. Bad Neighbours fikk 15 år i Australia, 18 i Canada og R-rating i USA. Filmen Ted er et annet eksempel, med lignende innslag av sex og rus. Filmen inneholdt bruken av f-ordet over nitti ganger. Tittelen fikk 11 år i Norge, 15 i Australia, 14/13 i Canada og R-rating i USA. Enda en gang er Norge «snillere» på grensesettingen.

R-rating i USA er et interessant fenomen. Stempelet tilsier et innhold av voksen karakter og at seeren må være 17 år eller ifølge med foreldre. Foresatte oppfordres dessuten til å undersøke mer om filmen før de tar med barn. Veldig mange utgivelser i USA blir fanget inn nettopp av dette nettet. Spørsmålet forblir hvorfor aldersgrensene er så lave i Norge? En diskusjon må til om hvorfor vi har lavere aldersgrenser enn en del andre land (foruten Skandinavia), og hvor grensen egentlig burde gå.

Blir de unge «merket for livet» eller moralsk korrupte av grov seksualisert humor? Neppe. Men for mange kan allikevel et slikt møte skje i en tidlig og sårbar fase. I pedagogikken bruker man uttrykket «signifikante andre» som handler om at barn finner rollemodeller når selvbildet utvikles. Og vi vet jo at barn idoliserer helter fra film, bøker og musikkens verden.

Vi voksne har en erfarings- og kunnskapsbase som gjør at vi kan skille mellom fakta og fiksjon. Barn har ikke utviklet denne beskyttelsen fullt ut og film som andre medier står dermed sterkere til å påvirke kunnskap, selvbilde og spesielt i dette tilfellet seksualsyn. Unge har rett og slett ikke opplevd nok til å skille mellom seksualitet i virkelighet og seksualitet på film. Fiksjon kan dermed enkelt forveksles med fakta. Og mye av innholdet i filmer lik Bad Neighbours bør neppe etableres som sannheter i et elleve år gammelt sinn.

Aldersgrenser ved film kan på den måten være en buffer som hindrer seere i å oppleve noe som de ennå ikke er klar for.