• Nyheter
  • ANMELDELSER
  • LES MAGASINET DIGITALT
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
KM
  • Nyheter
  • ANMELDELSER
    • Anmeldelse: Bullet Train
    • Anmeldelse: Annette
    • Anmeldelse: Thor: Love and Thunder
    • Anmeldelse: The Black Phone
    • Anmeldelse: Jurassic World: Dominion
  • LES MAGASINET DIGITALT
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 1•2022
    • SPESIALBILAG: Lange flate ballær III
    • Et abonnement gir deg gratis digitalversjon og bladet tilsendt i Posten
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 6•2021
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 5•2021
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
    • Ja, vi elsker Høgskulen i Volda!
    • SPESIALBILAG: Lange flate ballær III
    • Hvordan komme i gang igjen med arrangementer
    • Denne Marvel-serien skal bli Disney+ sin nye supersuksess
    • Siste sjanse til å få Disney+ med spesialrabatt
  • Facebook

  • RSS

FILMOMTALE

De små, søte blå nurkene som erobret verden

De små, søte blå nurkene som erobret verden
Trond Sätre
31. mars 2017

Smurfene: Den hemmelige landsbyen

Norgespremiere: 31.03.2017
Regissør: Kelly Ashbury
Distributør: United International Pictures

Siden begynnelsen i 1958 har Smurfene blitt nesten universelt gjenkjennelige figurer som har dukket opp i alle tenkelige medier og former, også på TV og kino. I den kinoaktuelle Smurfene: Den hemmelige landsbyen er det første gangen smurfene opptrer i en rent digitalanimert kinofilm.

Smurfene (fransk: Les Schtroumpfs, engelsk: Smurfs) dukket første gang opp i det belgiske seriebladet Spirou i 1958, som bifigurer i en eventyrserie for barn, Johan et Pirlouit. Serien ble skapt av tegneren Peyo (eg. Pierre Culliford, 1928-1992).

Oppmuntret av Spirou-redaktøren Yvan Delporte ga han de små blå gnomene sin egen serie i 1959. Allerede samme år begynte man å produsere de små plastfigurene som er blitt hjørnesteinen i det etter hvert så enorme produktapparatet rundt smurfene.

Smurfeline og vennene på oppdagelsesferd i kinoaktuelle Smurfene:  Den hemmelige landsbyen. Foto: Sony Pictures

Tre epler høye
I årene som fulgte skrev og tegnet Peyo flere tegneseriealbum om Smurfene. Selv ville han helst jobbe med Johan et Pirlouit, en serie som han da også fortsatte med. Men Smurfene krevde hans oppmerksomhet, selv om et helt studio bidro til jobben, og han utviklet et eget univers for figurene.

I likhet med Johan lever Smurfene i noe som likner et mytisk middelalder-Europa. De bor i en landsby laget av uthulte sopper (eller hus som er laget for å likne på sopper), er ifølge Peyo «tre epler høye» (en beskrivelse som neppe skal tas for bokstavelig; sett i forhold til et menneske ser en smurf vanligvis mindre ut enn som så), og har et eget språk der verb og substantiv stadig blir byttet ut med ordet «smurf» (f.eks. «hva smurfer han med, egentlig?»).

Den røde høvdingen
Smurfenes «høvding», Gammelsmurf, (fransk: Le Grand Schtroumpf, engelsk: Papa Smurf) skiller seg ut fra resten av landsbyen ved at han går kledd i rødt i stedet for hvitt, og har skjegg. I likhet med Miraculix i Asterix-albumene har han rollen som landsbyens vismann og en trollmann som beleilig nok kan lage et hvilket som helst tryllemiddel når historien krever det. De øvrige smurfene ser helt like ut, men blir identifisert ut fra sine personligheter (Sur-smurfen, Skøyersmurfen, Jålesmurfen, osv).

Mennesker kan visstnok ikke komme til smurfelandsbyen med mindre en smurf leder dem dit. Det er derfor deres erkefiende, den onde trollmannen Gargamel, ikke uten videre kan finne dem. Hva Gargamel egentlig vil med smurfene er ikke alltid gjort like tydelig, men den vanligste forklaringen er at han kan bruke dem til å lage gull, på en eller annen måte.

Eneste jente
Et kuriøst fenomen i smurfenes verden er Smurfeline, som lenge var den eneste kvinnelige smurfen. Både i tegneserien, tegnefilmene og i filmene fra tidlig 2010-tall er historien hennes at hun ble skapt, kunstig, ved hjelp av tryllemidler, av Gargamel for å så splid i smurfelandsbyen. Antydningen er dermed at det egentlig ikke finnes kvinnelige smurfer, i alle fall ikke noen som er naturlig skapte.

Men hvor kommer smurfer fra, da? Reproduserer de seg aseksuelt? Og i så fall, hvorfor blir alle de mannlige smurfene forelsket i Smurfeline?

Peyos sønn Thierry Culliford fant til slutt ut at han skulle gjøre slutt på spekulasjonene ved å introdusere flere jentesmurfer i tegneserien.

Erobrer Norge – og verden
Smurfene het opprinnelig Nurkene på norsk, og det første norske nurk-tegneseriealbumet kom i 1974. Men da smurfefeberen for alvor kom til Norge, noen år senere, var det strengt tatt ikke tegneseriens fortjeneste.

Det skyldtes smurfesangene til Geir Børresen og den nederlandske slagekomponisten Pierre Kartner. Den første Smurfeplaten ble spilt inn på flere språk og gikk til topps i 16 land – inkludert i Norge, hvor Børresen fikk sin største suksess med albumet I Smurfeland i 1978. Alt neste år begynte Allers å gi ut tegneseriealbumene på norsk. Seks album kom ut fra 1979 til 1981, før interessen begynte å synke igjen.

En av årets største platesuksesser i 1978! En såkalt «landeplage» er ikke et for sterkt begrep om den smurfete LP-en.

Alt på 70-tallet var smurfene godt synlige i amerikanske leketøysbutikker, og TV-direktøren Fred Silverman kom på ideen om å gjøre dem til en serie, visstnok etter å ha kjøpt en smurfedukke til datteren sin.

Tegnefilmserien var laget av Hanna-Barbera Productions, og gikk på NBC i ni sesonger, fra 1981 til 1989. Fem videospill ble produsert i samme periode. Slik ble smurfene et begrep for en hel generasjon av amerikanske barn, og de er fortsatt en referanseramme i moderne, amerikansk kultur. Smurfene hadde oppnådd verdensherredømme.

Platesuksessen førte straks til en økning i antallet tegneserieutgivelser på norsk.

Animasjon og realfilm
Likevel skulle det ta lang tid før Smurfene kunne ta skrittet videre til det store lerretet. Den første store smurfefilmen – The Smurfs – var laget av Sony, og ble lansert i 2011. I forbindelse med filmlanseringen gjorde Smurfene comeback i norske bladhyller, etter at albumene så vidt hadde vært forsøkt lansert på nytt på midten av 90-tallet. Denne gangen kom de i bladform i stedet for som album. Bladutgivelsene varte like lenge som den nye filmserien, nemlig fra 2011 til 2013. Kritikerne var ikke overbegeistret for den nye Smurfefilmen, som fikk 22 % på Rottentomatoes.com. Og gamlefansen var skuffet. De mente det var unødvendig å lage filmen med levende skuespillere (Hank Azaria spilte Gargamel), selv om Smurfene selv fortsatt var animerte. Og det var i alle fall unødvendig å på magisk vis transportere Smurfene til vår verden (nærmere bestemt til New York – selvfølgelig).

Men filmen ble populær nok til at Sony i all hast slapp en oppfølger i 2013, laget over samme lest. Kritikerne var enda mer negative, men samme år kom Sony også med en Halloween-spesial og en julespesial som fokuserte bare på Smurfene selv.

Norsk plakat for Smurfene:  Den hemmelige landsbyen. Foto: Sony Pictures

Disse ble bedre mottatt av fansen, og humøret steg da meldingen kom om at Sony var i ferd med å lage en rent digitalanimert smurfefilm: Den hemmelige landsbyen. Filmen gir en alternativ forklaring på kjønnsubalansen i smurfelandsbyen. Historien begynner nemlig med at Smurfeline, nysgjerrig på hvorfor hun tilsynelatende er den eneste kvinnelige smurfen, begir seg ut på oppdagelsesferd for å finne annen, mystisk landsby dypt inne i skogen. Kontroverser rundt Smurfenes samfunn og hele dets univers er spesielt nok til at det har skapt mange spekulasjoner. Smurfene har blitt anklaget for å være alt fra et kommunistkollektiv til Ku Kux Klan, og Gargamel er blitt beskyldt for å være en antisemittisk stereotyp. For ikke å snakke om de svarte smurfene – som er ville, hjernedøde zombier – og hvordan det er blitt tolket. Når en barneserie blir populær nok, er det tydeligvis vanskelig bare å se på den som kun en barneserie.

ARTIKKELEN ER HENTET FRA KINOMAGASINET 2•2017 SOM DU KAN LESE HER:

Relaterte saker
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
FILMOMTALE
31. mars 2017
Trond Sätre

Relaterte saker
  • Ny trailer: Smurfene: Den hemmelige landsbyen 07.12.2016

Siste saker fra FILMOMTALE

Elvis for alle generasjoner

Torunn Sola11. juli 2022
Les mer

Thor den fjerde

John Berge11. juli 2022
Les mer

Maverick flyr igjen

John Berge2. juni 2022
Les mer

BAY IS BACK!

John Berge9. mars 2022
Les mer

Lynvingen flyr igjen

John Berge1. mars 2022
Les mer

Ridley Scott gir oss et nytt episk eventyr

John Berge16. oktober 2021
Les mer
KM

KINOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfsvei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

I redaksjonen: Anne Helen Houg, Bjørn Harald L. Sønsthagen, Endre Snildal, Iver Neset, Joachim Eikeri, Katrine Wang Svendsen, Lars Johnsrud, Marcus Patai, Matias Kjølstad, Magnus Meling, Preben Lillebø Rongve og Torunn Sola.

http://loans-cash.net

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

Siste nyheter

  • Anmeldelse: Bullet Train
    ANMELDELSE17. august 2022
  • MGM til Warner Bros. Discovery
    FILMDISTRIBUSJON16. august 2022
  • «Eksplosive besøkstall» hos Harstad kino
    KINODRIFT16. august 2022
  • Trailer: Storm
    TRAILER16. august 2022

Aktuelle tema på Kinomagasinet

Forsiden Kino Anmeldelse Video Teknologi VOD DVD Blu-ray trailer drama film action Kinobransjen Disney Magasinet Digitalt abonnement Marvel Fremhevet skrekk Netflix spenning Star Wars thriller superhelt komedie Festival eventyr krim grøsser dc

© 2013-2022 JB Forlag. KINOMAGASINET.no startet 26. april 2013. Det trykte magasinet startet opp i august 2012, under navnet HIGH-DEF og skiftet navn til KINOMAGASINET i januar 2014.

Scroll for more
Tap

Sidebanner 1

  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • Stadig nye muligheter til å bli kinosjef
    LEDIG JOBB26. juli 2022
  • Ny a-ha-film kinoklar
    FILMLANSERING5. august 2022
  • De største filmnyhetene fra San Diego Comic Con 2022
    FILMPRODUKSJON29. juli 2022
  • «Full steam ahead» for Krigsseileren
    FILMLANSERING5. august 2022
  • Anmeldelse: Bullet Train
    ANMELDELSE17. august 2022
  • MGM til Warner Bros. Discovery
    FILMDISTRIBUSJON16. august 2022
  • «Eksplosive besøkstall» hos Harstad kino
    KINODRIFT16. august 2022
  • Trailer: Storm
    TRAILER16. august 2022
  • 50 Best Racing Movies Of All Time Ranked - Looper - YTS FREE - The official YTS YIFY Movies Torrents magnet website. says:

    […] may have taken until 2014 for Norway to produce…

  • 50 Best Racing Movies Of All Time Ranked - Looper | Erzurumdanhaber.com says:

    […] may have taken until 2014 for Norway to produce…

  • Massasje escorte thai escorte oslo | escorte massasje real escorte date – Realxpressionz says:

    […] som så skulle bringe ordrene videre til de norske…

  • Alexandr says:

    He Makes Money Online WITHOUT Traffic? Most people believe that…

Sidebanner 2

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Sidebanner 6

Sidebanner 8

Sidebanner 10

Sidebanner 11

Sidebanner 12

Sidebanner 13

Sidebanner 14

Sidebanner 15

Ny storslått pingvin-marsj
Ny tolkning av Ghost in the Shell