
DET DANSKE KINOMARKEDET
Nordisk Film Biografer.
Antall kinoer: 18
Markedsandel: 45 %
CinemaxX
Antall kinoer: 3
Markedsandel: 15 %
Femtengruppen
(i byer med 40-60.000 innbyggere)
Antall kinoer: 14
Markedsandel: 18 %
Foreningen av store biografer
(i byer med 20-30.000 innbyggere)
Antall kinoer: 22
Markedsandel: 16 %
Michael Berg har med sine 16 år i dansk kinobransje en unik kjennskap til Norges nye kinoaktør, Nordisk Film Biografer, og har også hatt sine «fighter» med dem. – Nordisk i Norge er bra for det norske markedet og vil sørge for vekst.
– De er veldig gode med hva de gjør, sier Berg i et lengre, eksklusivt intervju med KINOMAGASINET.
– De er en viktig partner, som vi ikke kan leve uten og de er gode i sin jobb. De kan å drive kinoer. De har 45 % av det danske markedet, så jeg lytter til en kunde som de.
Han leder United International Pictures ApS.
DANSK KINOHISTORIE
I nærmere en time tok den danske UIP-sjefen seg tid til å fortelle hva han mener om situasjonen i Norge, hvor Oslo Kino – som kjent eid av Nordisk Film Biografer siden våren 2013 – er i en pågående konflikt med den norske UIP-avdelingen.
Samtidig fikk vi også vite hva som kjennetegner aktøren i hjemlandet Danmark og en solid porsjon dansk kinohistorie med «på kjøpet», som norsk kinobransje forhåpentligvis kan ha glede av å vite noe om i lys av dagens situasjon i Norge.
I det store og hele er Berg positivt til Nordisk Film Biografer, og gir de gode skussmål. Men han legger ikke skjul på at det har vært flere konflikter med de.
– Vi har ikke hatt samme aggresjon som den vi ser i Norge. I Danmark har vi et godt samarbeid med Nordisk. Men man prøver alltid å kappe treet lavere, når man forhandler frem en avtale. Men da må begge parter være fornøyde, hvis ikke blir det ingen avtale. Og Nordisk Film i Danmark har så langt ikke kappet treet lavere enn hva vi kan leve med, sier Berg.
OGSÅ DANSK KONFLIKT
– Vi kjenner til at det har vært tilsvarende konflikter i Danmark.
– Det stemmer. Vi hadde en problem med Universal-filmene, der vi ikke ble ikke enige. Vi måtte vente ni måneder før vi fikk vist film hos Nordisk. Nordisk spilte filmene, men ikke i fem byene. Det handler alltid om pengene. Det er gi og ta, jeg ga meg, men jeg fikk noe fra dem. Sannheten er at nordisk var villige til å ikke spille filmene for å få oss til bordet. Hviis ikke begge parter får noe ut av dealen, kan du ikke gjøre en deal.
– Noen år tidligere fikk vi også problemer da vi lanserte King Kong på video etter tre måneder og tre uker. Da Nordisk fikk vite det, tok de av filmen etter bare fire uke på kino, hvor den fortsatt lå på som nr. 2. Etter den episoden fikk vi den beste holdbackdealen i Europa. Vi kunne «spare opp» datoer og bruke de på viktige titler til jul og påske.
BAKTEPPET
Den dypereliggende årsaken til konflikten som nå finner sted mellom Oslo Kino og Nordisk Film Biografer er felles for bransjen verden over, påpeker Michael Berg.
– Det dreier seg om holdbacks. (Vinduet. Red. anm.) Kinoene vet at dette er under endring. Da er det bedre for de å lage trøbbel i forkant, før det digitale vinduet settes. Kinoeierne vet de er under press for å korte ned vinuduene. Studioene tjener ikke så mye på DVD som tidligere, så de vil ha filmene raskere ut digitalt. Det danske filminstituttet har lagt opp til et kortere vindu – rundt tre måneder og enda mer fleksibelt. Det er dog ikke vedtatt. Hvis en film ikke går bra på kino, kan den gå raskere digitalt. Men kinoene frykter dette og er redd for at i folks hoder vil de tro at vinduet er kortere. Men ikke sant, er ikke en film sett av noen, er det ingen som bryr seg om vinduet. Kinoene kan vise live opera, fotballkamper, konserter og slikt. De er ikke redd for å kjempe mot TV, men de er redd for å konkurrere med andre type filmvisningsmetoder. Det finner jeg interessant! De tror de kan tjene penger på alt innhold, selv om alle kan se fotball og konserter overalt, men de tror ikke de kan tjene penger på å vise film samtidig med andre plattformer. Det er rart at de føler seg så svak – og samtidig så sterk at de kan konkurrere med TV. Kinoene innser at vinduet blir kortere, og vil at vi distributører skal betale, men det vil vi ikke, sier Berg.
Han mener kinoene tvert i mot ikke har grunn til frykt, selv om seervanene er i dramatisk endring.
– Det ser vi jo på kinoinntektene. Folk elsker å gå på kino. Det er den beste måten å se film på.
NORGE
Tilbake til vår egen andedam her hjemme peker Berg på at Nordisk Film Biografer selvsagt bringer en ny tankemåte og strategi inn i markedet.
– Fra et distributør synspunkt håper jeg UIP vil kjempe mot Nordisk så mye de kan, for hva som enn skjer i Oslo, kan påvirke det danske markedet. Vi er interessert i å holde på de best mulige betingelsene, hvis ikke vil vi ikke overleve. I gamle dager tjente vi mye på hjemmemarkedet, men distributørene tjener bare pengene på kino i disse dager. Vi har mistet så mye til de andre vinduene og det vil fortsatt ta to til fire år før vi får nok omsetning tilbake fra digitalkanalene.
– UIP i Norge beskriver Nordisk som tøffe forhandlingspartnere. Er de det?
– Problemet er: du kan ikke først kjøpe et hus, og så gå til banken og si hvis jeg får den renten,kan jeg også leve i huset. Kjøper du huset må du betale renten som er avtale. Du kan ikke forhandle på nytt med banken. Jo, kanskje litt, men ikke så mye. Nordisk kjøpte Oslo Kino. Nå vil de klare å betale for dem, og spare og betale mindre. Men de visste hva betingelsene var da de betalte for kinoen. Det er ikke helt rettferdig. Setter jeg meg i deres sko, ville jeg også kjempe for å få ting billigere. Men min jobb for UIP er kjempe tilbake og få mest mulig ut av avtalen. Jeg har hatt veldig tøffe forhandlinger med Nordisk, men vi endte alltid med noe begge parter kunne leve med. Så ja, Nordisk er tøffe, men er du stor – er du i deres sko, hvorfor skulle du ikke kjempe? Alle store selskap går til sine leverandører og ber om bedre betingelser. Det er bare det at Norge aldri har hatt en så stor spiller, men det har vi hatt i Sverige og Danmark i 20 år, så her er vi vant til det. Det kan virke som om Nordisk forsøker på ett år det de har brukt 20 år på i Danmark. Men du kan ikke gjøre det samme, de har ikke samme tiden i Norge som Danmark, hvor de over tid har justert systemet. Og alle distributører i Danmark har forskjellige vilkår med Nordisk Film.
HOLDER UT LENGE
– Hvor lenge kan Nordisk holde ut mot UIP?
– De har mye penger i banken, de kan holde linjen. Problemet for Nordisk er at Norge er lite land. Hvis markedet i Norge kan leve uten filmer i mange år, vil ikke Nordisk klare å holde skansen. Hvis vi som distributører føyer oss mer nå, er det ikke noe grunn til å være distributør. Da vil vi ikke klare å betale våre kostnader. Vi vil heller dø stående enn å bøye oss ned.
– Det som burde skje er at man jobbet sammen. Det er suksessen i Danmark, hvor vi har vokst fra 8,8 millioner kjøpte billetter i 1992 til nå over 14 millioner per år. Jeg håper Nordisk og UIP vil bli glad i hverandre igjen, da vil man ha en god spiller i markedet.
Facebook
RSS