Først var det Disney, så ble det brudd med UIP. Hva skjer nå? Christin Berg snakker ut om filmleieforhandlingene.
Programdirektør Christin Berg har aldri før opplevd en så vanskelig forhandlingsprosess som den hun gjennomgår på Oslo Kinos vegne med United International Pictures (UIP).
På direkte spørsmål om hun har opplevd en like vanskelig prosess som denne, svarer hun:
– Det har jeg ikke.
– Vi har ofte forhandlet med filmbyråer så blekket har sprutet. Det er ikke første gang det skjer, men det har bare ikke nådd publikum for øret, sier Berg til KINOMAGASINET.
GODT FILMTILBUD – EN UMULIGHET
Vi møter Oslo Kino-veteranen inne på kontoret i Oslo Kinos administrasjon på Colosseum Kino i Oslo, rett etter at sommerferien er over. I år er det femten år siden Berg begynte å jobbe for landets største kino – i denne omgang. Og 27 år siden hun første gang som ung student begynte i programavdelingen.
Da KM intervjuet henne for ett år siden sa hun følgende om at Nordisk Film Biograferne var ny eier av Oslo Kino:
– En kino lykkes når kinoen har et tilbud til alle. En god kino gir et tilbud til alle.
Men i 2014 har dette ikke vært så enkelt for programdirektøren å innfri, faktisk en umulighet.
Først ble det offentlig kjent – via KINOMAGASINET.no – at Oslo Kino og Disney var uenige om filmleiebetingelsene. Det førte til at flere storfilmer, herunder Captain America-filmen, ikke ble vist.
Senere ble det flere presseoppslag da det i mai 2014 var umulig å ikke fortelle at Oslo Kino var uenige med UIP. I virkeligheten hadde forhandlingene vart helt siden januar. Mediekommentatorene i riksavisene har forsøkt å forklare bakteppet for konflikten, og mange peker på at det nå er en privat eier med andre krav til lønnsomhet enn kanskje det Oslo kommune hadde, som er en hovedårsak. (Les forøvrig Bjørn Jacobsens historiske analyse av filmleien i Norge på de neste sidene – side 6 og 7.)
«IKKE HYGGELIG»
– Du fronter forhandlingene. Er du alene eller har du hjelp fra Danmark?
– Vi er et team. Jeg ønsker ikke å kommentere hvem som sitter i teamet, svarer Christin Berg.
– Jobben din er å sette opp repertoaret for alle kinoene i kjeden. Går det inn på deg, dette som nå skjer?
– Jeg synes selvfølgelig ikke det er hyggelig med den type konflikt.
– Er du preget av det?
– Dette er en situasjon som preger meg mer enn andre situasjoner. Dette regner jeg med det også gjør for Simen Rognerud i UIP. Vi ville ikke vært mennesker om vi ikke synes dette er spesielt utfordrende, men vi må skille privatliv og jobb.
– Gjør det vondt å ikke kunne sette opp sommer-filmen Transformers?
– Jeg holder hodet klart og tenker at prosessen er noe jeg ser frem til vi finner en løsning på. Det er synd at publikum ikke får se filmene til UIP på våre kinoer.
– Men hvordan opplever du dette, innerst inne?
– Det er aldri gøy å være i konflikt med gode samarbeidspartner og kolleger, men av og til må man. Det er aldri en hyggelig situasjon å være i, men på sikt vil det løse seg. Vi er en liten bransje, hvor alle kjenner alle, så det er viktig å skille sak og person, og opptre ryddig og profesjonelt.
NYE FORHANDLINGER
– Når ferien er slutt for alle, skal vi sette oss ned med UIP for å se på rammeavtalen. Vi er i dialog med UIP. Jeg håper på en snarlig løsning. Og det er ingenting i veien for at vi kan sette opp UIPs filmer i etterkant. Vi viste Captain America og Tingeling fra Disney lenge utover.
– Føler du at det hjelper å ikke sette opp UIP-filmene som forhandlingsstrategi? En av deres kinosjefer, Clas Lucky Eriksen i Halden, sa rett ut at det å ikke vise f.eks siste Transformers, var et pressmiddel overfor UIP.
– Det er ikke et pressmiddel. Denne uttalelsen du henviser til kom dessverre litt feil ut. Vi viser ikke UIP-filmene fordi vi ikke er enige om betingelsene.
– Men de andre kinoene utenfor Oslo som dere eier, Norsk Kino, de har jo filmleieavtaler via Film & Kino. Hvorfor drar dere disse inn i konflikten?
– Vi opptrer som én bedrift siden fusjonen i mars, så da er det naturlig å tenke helhetlig i denne sammenhengen.
FARE FOR FLERE KONFLIKTER?
– Er det andre filmbyråer dere forhandler med eller er enige med?
– Vi uttaler aldri vår forhandlingstrategi med pressen. Det er en sak mellom hvert byrå og oss.
– Er det fare for konflikter med andre byrå?
– Jeg håper ikke det. Uansett snakker vi aldri om våre forhandlinger med pressen. Jeg kan ikke snakke om strategi og detaljer videre.
– Er det årsavtaler dere helst vil ha?
– Vi ønsker det for å sikre tilgangen til film, og for å slippe krevende forhandlinger fra film til film. Dette gir ro og en forutsigbarhet, og vi kan konsentrere oss om å lansere filmene på best mulig måte.
«DET UTENLANDSKE BLIKKET»
– Du har i intervjuer fremhevet at dere har fått ny kunnskap om filmleiebetingelsene. Men hvordan kan dette ha seg, du som bransjeveteran har jo kjent til det unike med norske filmleieavtaler og at Oslo Kino betaler mer enn de andre?
– Ja, vi har visst at vi betalte mer. Men da det nye rammeverket ble satt i 2003, var kinobildet annerledes. Vi visste ikke helt konkret hvor mye de andre betalte. Det nye er det utenlandske blikket, som ga oss denne nye kunnskapen. Alle interessenter for Oslo Kino for halvannet år siden var undrende og overrasket over hvor mye mer vi betalte i forhold til nabokommunene. Før i tiden hadde vi ikke disse kinoene, de var ikke etablerte, og da fikk vi filmene først. Vi var således i en særstilling. Det har vært mye undring hvorfor vi betaler så mye mer. Vi vet ikke hvor mye Sandvika og Lillestrøm betaler, men vi vet hvor mye Drammen betaler siden de er en del av konsernet, og derfor vet vi hvor stor forskjell det er. Det skal sies at vi aldri har vært fornøyd med filmleienivået i Oslo. Tiden er i høyeste grad inne for at filmleiesystemet endres.
– Men vi er bare fokusert på Oslo, ikke hvor mye de andre betaler. Det er ikke vår intensjon at de andre skal betale mer.
TROR IKKE PÅ SKADEVIRKNINGER
– Hva slags skade får Oslo Kino grunnet alt oppstyret og irritasjonen fra kinogjengerne, tror du? De er rimelig irriterte på dere, om man dømmer av Facebook-siden.
– Vi forstår at de er sinte. Men det er en kortsiktig konflikt nettopp fordi at de skal få se filmene de ønsker. Det er en kortsiktig konflikt i det store bildet.
– Frykter du ikke at kino som formidlingsvindu skal bli skadelidende?
– Jeg tror ikke det er skadelig på sikt, det er noe som vil gi en langvarig god effekt. Vi gjør dette for å trygge kinoens videre drift.
– Har dere gjort beregninger på tapt omsetning?
– Nei, men vi taper alle på dette akkurat nå, vi og UIP, det er ingen tvil om det.
– UIP hevder at de har vært imøtekommende, men sier dere ikke er det.
– Vi opplever at vi har vært løsningsorienterte, men vi sitter med forskjellig oppfatning av situasjonen og prosessen.
– Føler du at noen har forståelse for argumentene til Oslo Kino?
– Det føler jeg. Mange ser bildet, med at vi synes det er feil at vi som største kunde skal betale mest og mye mer enn kinoene over nabokommunegrensen. Vi ser at i en overgangsperiode kan vi betale noe mer enn de rundt oss, men tidene har forandret seg. Kinosystemet har forandret seg, da må dette justeres. Hele eierstrukturen endres i bransjen. Vi har en eier som er investeringsvillig og det koster penger.
– Hvor lenge kan dere holde på overfor UIP?
– Til vi blir enige.
– Er dere villige til å la det vare ut året?
– Målet er å vise filmene fra alle byråer til konkurransedyktige betingelser til enhver tid. Det er det vi jobber for.
Dette intervjuet er publisert i KINOMAGASINET 1•2014 (BRANSJEUTGAVEN). Les hele bladet digitalt under.
Etter at intervjuet ble publisert har Oslo Kino og UIP gjenopptatt forhandlingene og blitt enige om at UIPs filmer vises i Oslo Kino så lenge forhandlingene pågår.
Facebook
RSS