Stortingsmelding 30, «En framtidsrettet filmpolitikk» ble lagt frem på Filmens hus i Oslo fredag 29. mai 2015 av kulturminister Thorhild Widvey (Høyre). Her sa hun blant annet:
– Vi presenterer i dag en fremtidsrettet politikk, om en film sees på kino, i sofakroken og på trikken, så skal det være gode rammevilkår og fleksibelt.
– Film & Kino har vært en kommunal medlemsorganisasjon, til nå å få mer likhetstrekk med en privat bransjeorganisasjon. Da vil Film & Kino – på linje med andre bransjeorganisasjoner – stå for finansieringen av egen virksomhet og drift. Film & Kino har betydelig kompetanse på drift av bygdekino. Dette er et viktig tiltak og vi vil gå i dialog om Film & Kino hvordan den best kan videreføres.
– NFI er best egnet til å forvalte en nasjonal filmformidlingspol. Overordnet nasjonalt ansvar, en mer helhetlig tenkning, fra utvikling, produksjon og formidling skal skje via NFI, hvor vi samler forvaltningen.
STAVANGER: – Vi har ikke noe problem med å havne hos Norsk filminstitutt. Vi har vært statlige tidligere og rent lønnsmessig har det ikke noe å si.
Det sier tillitsvalgt for de i alt tretten kinomaskinistene i Bygdekinoen, Gunnar Fors, til kinobransjens fagblad.
I den nye filmmeldingen er det meste av oppgavene til Film & Kino foreslått lagt til Norsk filminstitutt, men ikke Bygdekinoen.
Geirmund Lykke (KrF, Trondheim) – mangeårig tidligere styremedlem i Film & Kino og nå styreleder i Trondheim Kino og nestleder i Kinonor AS – gikk på talerstolen under mandagens møte (1. juni 2015) og sa høyt det mange tenker:
– Film & Kino ribbes for økomomiske muskler og administrasjon, men Bygdekinoen skal vi fortsatt ha? Når vi nå omdannes til en bransjeorganisasjon, med stort bidrag av private, er dette et feilskjær. Det kan ikke være slik at vi skal drive til dels konkurrerende virksomhet. Dette må vi finne en annen løsning på!
Det er Bygdekinoens frontlinjemann – Gunnar Fors (61) – ikke uvillig til å diskutere heller. Trønderen fra Steinkjer har ansvaret for region Østlandet i Bygdekinoen.
Fors sier KINOMAGASINET at han og hans kolleger fulgte nøye med på den nettoverførte sendingen fra presentasjonen i Filmens hus fredag 30. mai, da filmmeldingen ble lagt frem.
– Signalet var klart – vi skal fortsatt eksistere. Vi har ikke noe problem med å havne hos Norsk filminstitutt. Det ser vi ikke noe negativt med. Vi har vært statlig før og rent lønnsmessig har det ikke noe å si.
Det var i 1987 at daværende KKL (nåværende Film & Kino) fikk ansvaret for Bygdekinoen, som før dette var hos Statens filmsentral.
– Det er viktig at barna får sjanse til å se film på kino. Vi kan ikke være så kulturfattige når vi har seks milliarder på bok, at vi ikke har råd til bygdekino, mener Fors, som opprinnelig er fotograf, men startet som kinomaskinist for femten år siden.
Bygdekinoens forsvarer mener at på tross av at film nå kan «sees overalt» på nettbrett, smarttelefoner og andre skjermer i folks hjem, er det fortsatt en stor «happening» å dra på kino, møte venner og se en film sammen.
– Nesten 70 % av kundene i Bygdekinoen er barn. Det er der vårt potensiale er. Foreldrene har mye av æren for at barna kommer. De ser verdien av at de kommer og se filmer. Noen reagerer på at det arrangeres bygdekino på et sted som Nesodden. Til det sier jeg at de foreldrene som ikke gidder å kjøre til bygdekino, gidder ikke å kjøre til nærmeste kino heller. På Nesodden kan alt fra 100 til 250 barn kan komme.
Facebook
RSS