Britisk Gullpalme-vinner: Jeg, Daniel Blake

Fra venstre: Dave Johns som Daniel Blake, Hayley Squires som Katie Morgan og Dylan McKiernan og Briana Shann som barna Dylan og Daisy Morgan.

Den britiske regissøren Ken Loach skildrer en røff virkelighet i velferdssystemets byråkrati i sin Gullpalme-vinnenende film.

Jeg, Daniel Blake omhandler den 59 år gamle Daniel Blake som har jobbet som snekker i Newcastle nesten hele livet.

Da han for første gang i livet trenger hjelp og støtte fra staten, etter å ha hatt et hjerteinfarkt, merker han hvor vanskelig systemet er i samfunnet han lever i.

Denne britiske filmen er regissert av Ken Loach, som er kjent for å lage sosialrealistiske filmer.

Denne gangen er det altså det britiske velferdssystemet som settes under lupen. På ett av de mange møtene i det som kan virke som et ugjennomtrengelig velferdsbyråkrati møter Daniel den enslige småbarnsmoren Katie. Katie og Ken er på mange måter i samme båt, og slik skapes et vennskap fylt av empati.

Dave Johns spiller rollen som Daniel Blake. Fra før av har han noen småroller i diverse TV-serier på CV-en, men han er mest kjent som komiker.

Heller ingen av de andre skuespillerne i filmen er velkjente erkeskuespillere.

Nettopp dette er noe regissør Loach pleier å gjøre i sine filmer; han øker filmens realisme ved å bruke mindre kjente skuespillere.

Nå har Dave Johns vunnet prisen for beste skuespiller både under British Independent Film Awards og Dublin Film Critics Circle Awards.

I et intervju med The Guardian kunne Dave Johns fortelle at han selv har vært heldig som jevnt over har klart å greie seg selv, men at han nå virkelig fikk se hvor vanskelig det er hvis man er avhengig av hjelp.

– Det var et sjokk for meg hvordan systemet har endret seg fra da jeg sist trengte det på slutten av 70-tallet. Det er som et minefelt hvor det føles ut som om alt og alle er der for å stoppe deg fra å få velferdsstøtte, uttalte Johns.

Både systemene, skjemaene og all innfyllingen på data skremmer mange, og nettopp dette byråkratiet med store mengder av papirer blir skildret rått og ekte i filmen.

Nettopp kritikken mot systemet, skildringen av dårlig forhold i samfunnet og ønsket om endring er tematikk som Ken Loach er opptatt av.

Han sa til The Guardian at sinne er den mest naturlige reaksjonen han kan tenke seg for de menneskene som opplever både håpløshet og ydmykelse for å overleve.

Jeg, Daniel Blake vant den høythengende hovedprisen under Filmfestivalen i Cannes, Gullpalmen, i 2016.

Etter prisutdelingen kunne Loach fortelle at han i arbeidet med filmen snakket med mange mennesker som lever i en daglig kamp for å få tak i mat.

– Dette er en film til alle de som kjemper en kamp mot byråkratiets ondskap, uansett hvilket land de bor i. Filmen er til dem og prisen er til dem, sa Ken Loach om Gullpalme-prisen etter å ha mottatt den. Ken Loach fylte 80 år i 2016, men har ingen klare planer om å avslutte regikarrieren riktig enda.

– Det er et stort privilegium å få lage film, å få vist den og at folk ser den, sa en fornøyd Loach til The Guardian.

SAKEN ER HENTET FRA KINOMAGASINET 1•2017, SOM DU KAN LESE DIGITALT HER: