Breaking Surface til overflaten

Innspillingen av den nye, svenske dykkerthrilleren Breaking Surface var akkurat like tøff som den ser ut for skuespillerne. Fredag 4. september 2020 har den premiere på norske kinoer.

Både Moa Gammel og Madeleine Martin fikk spørsmål av regissøren Joachim Hedén:

Var de trygge i vann og ville de takle greit å gjøre dykkerscener?

«Ja ja men», lød svaret. Det var ikke helt sant.

– Jeg liker ikke vann og har alltid vært ganske dårlig på å svømme. Prøvefilmingen min besto av at jeg skulle svømme rundt i en svømmehall mens jeg pustet gjennom et rør. Jeg var livredd hele tiden, sier Madeleine Martin.

Rømte fra dykkerklassen

Men hun bestemte seg for at hun ville spille i filmen etter å ha lest bare ti sider av manuset. Nå er hun svært stolt av både seg selv, sin medspiller Moa Gammel – og filmen i sin helhet.

– Men jeg hadde jo aldri gjort disse greiene privat. Det er morsomt å se at man blir en slik sirkushest foran kamera, sier hun – og Moa Gammel skyter inn:

– Man får jo et adrenalinkick når kameraene ruller i gang. Men det var vanskelig under forberedelsene, jeg fikk totalt panikk under første dykkertreing og gråt og rømte fra klassen. Så jeg er takknemlig for at vi fikk det til, at vi overlevde – for det føltes ikke som en selvfølge. Det er en skikkelig «hardcore»-film.

 

Panikkfølelse

Duoen spiller to svensk-norske søstre som ikke har noen enkel relasjon. Men dykkingen fører dem nærmere sammen, det er noe de dyrker sammen.

Under et vinterdykk i Nord-Norge går alt imidlertid feil, til tross for forberedelser. Tuva (Madeleine Martin) sitter fast på 30 meters dyp – og Ida (Moa Gammel) må få tak i hjelp samtidig som de snart går tom for luft.

Filmen er delvis spilt inn i en gigantisk undervannstank i Belgia. Andre scener er gjort på location i Norge, blant annet i Narvik og Lofoten.

Det var stuntfolk på plass, men på slutten gjorde begge skuespillerne de aller fleste scenene selv.

I mange av scenene er de iført dykkermasker, men de fikk også prøve seg med fridykking. Med i vannet var også profesjonelle dykkere – som kunne hjelpe til om det skulle oppstå farlige situasjoner.

– Det første man lærere seg på dykkertrening er at man må ta det med ro. Får du panikk, så er det kjørt. Det ble en balansegang, det å skulle holde tilbake for å ikke få panikk på ordentlig. For jeg innså jo at «jeg må øse på med panikken», for scenens skyld, men det var en avveining, sier Moa Gammel.

Madeleine Martin er enig.

– Det var tøft, det absolutt tøffeste jeg har gjort. Det hendte jo at våre sikkerhetsfolk reagerte og brøt av, og da måtte vi rope: «Nei da, vi spiller bare». (NTB-TT-Miranda Sigander)