Et så grundig arbeid som mulig nå, vil kunne føre til rask blokkering av piratnettsider.
Det fortalte Rune Ljostad, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig, til VIDEOMAGASINET da han redegjorde for piratkampen under Videofestivalen 2014.
– Blokkering er et veldig effektivt virkemiddel, sier Ljostad til VIDEOMAGASINET.
På spørsmål om status for den lenge varslede saken mot landets største netttilbyder, Telenor, svarte Ljostad at de håper å få saken i gang så raskt som mulig, og ila. året.
Aftenposten skriver 9. juni at styreleder Willy Johansen i Rettighetsalliansen har bekreftet av inne får uker vil alliansen sende en begjæring til Oslo tingrett. Der vil de kreve at Telenor og andre internettilbydere må stenge tilgangen til Piratebay.org og en del andre lignende nettsider, skriver avisen.
– Det er strenge dokumentasjonskrav, så vi vil gjøre dette på en god måte, fortalte Ljostad til VM i mai.
– Derfor har det tatt litt mer tid å komme i gang, men likevel gjør dette at vi kan bli ferdig fortere. Helt siden lovendringen kom, har vi jobbet så raskt som mulig, men det er dessverre vanskelig arbeid.
Ljostad ser for seg at saken i verste fall kan ende i Høyesterett, men hvis en eventuell dom i Oslo tingrett er solid nok, håper man at Telenor ikke ser grunn til å bruke mer tid og krefter på saken.
– En internettilbyder blir ikke ilagt saksomkostninger i første rettsrunde, men taper de og anker, risikererer de å måtte betale. I Danmark gikk saken til Høyesterett. Vi håper å unngå mange runder i rettsapparatet, sier Ljostad til VM.
Overfor Aftenposten sier Rettighetsalliansen at de 23. mai sendte et brev til Telenor, hvor det skal stå en liste over hvilke nettsider de ønsker å få stengt tilgangen til. Dette brevet bekrefter Telenor å ha mottatt.
Simonsen Vogt Wiig hatt siden høsten 2013 kartalgt IP-adresser til pirater.
– Vi kan ikke opptre som en domstol eller en politimyndighet på nett for tredjeparter som ønsker sider stengt. Vi vil forholde oss til en domstolsavgjørelse. Vi har forståelse for at de vil gjøre noe med krenking av opphavsrett og er glade for at det er etablert et system av Stortinget, sier Jørn Bremtun, informasjonssjef i selskapet, til Aftenposten.
Den nye åndsverkloven ble vedtatt i Stortinget 29. mai 2013 og tredde i kraft 1. juli 2013.
I korte trekk gir endringene nå følgende muligheter for rettighetshavere:
• Rettighetshavere kan få anledning til å registrere IP-adresser som de mener er benyttet i forbindelse med opphavsrettskrenkelser.
• Rettsvesenet kan, etter begjæring fra rettighetshaver, pålegge en tilbyder av elektroniske tjenester å utlevere opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved en opphavsrettskrenkelse.
• Rettsvesenet kan, etter begjæring fra rettighetshaver, pålegge en tilbyder av elektroniske tjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted der det i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale som åpenbart krenker opphavsretten.
Facebook
RSS