Årsaken til hvorfor Disney kan kreve 65 % av billettinntektene av Star Wars: The Last Jedi

Den nye Star Wars: The Last Jedi-plakaten.

Akkurat da de nordamerikanske kinoeierne så frem til at storfilmer som «Thor: Ragnarok» og «Star Wars: The Last Jedi» skulle komme tuslende og bidra i billettkasser som i siste del av 2017 har vært slunkne, kommer Disney og knuser alle slike drømmer. Bare for å være helt tydelig – begge disse filmene vil bli store kinohits. Det er bare slik at kinoeierne kommer til å måtte sende brorparten av billettinntektene direkte til Disney og det er lite de kan gjøre for å hindre det.

Det er i hvert fall sant for «Star Wars: The Last Jedi»‚ som Disney forlanger at alle nordamerikanske kinoer skal betale 65 % av kinoinntektene fra filmen, per uke dem spiller. Ifølge en artikkel i Wall Street Journal.

Ja,.. og så krever de at filmene skal vises minst fire uker i hver kinos største sal. Gjøres ikke det, så forlanger de 5 % i bot, noe som fører til at deres totale inntektsandel av billettsalget utgjør 70%.

Ha i mente at disse vilkårene kun gjelder dersom «The Last Jedi» overgår 500 millioner amerikanske dollar i omsetning på kinoer i United States og Canada. Men helt ærlig, i 2015 nådde «Star Wars: The Force Awakens» toppen på 937 millioner amerikanske dollar i de to landene og ble tidenes beste. Spørsmålet nå er ikke om den nyeste Star Wars-deltakeren vil overgå 550 millioner amerikanske dollar, men hvor lang tid det tar.

Selv om 5 % bot for det som er kjent som kort visning er et nytt vilkår i filmleieavtalene (mer om det straks), så er det ikke første gangen Disney har bedt om en brorpart av billettsalget fra en av utgivelsene. For «The Force Awakens» krevde de hele 64 %. I gjennomsnitt betaler nordamerikanske kinoeiere mellom 50 og 60 % av billettinntektene i leie, men supersuksesser jevnlig i toppskalaen av den prosentandelen. For å gi det litt perspektiv: filmleie i internasjonale områder når et gjennomsnitt på 40 %. (I Norge ligger den som regel på noen og førti prosent.)

Nå kunne vi kommet inn på hvordan avtalen kjent som 90/10, som ble benyttet av noen distributører så sent som tolv år siden, kunne gjøre at filmleieprisen ble høyere en opprinnelig avtalt 60 % på store supersuksesser. Men det ville kreve en lang og forvirrende matematisk forklaring på hvordan den typen avtaler fungerer og ettersom det var få utgivelser som utløste 90/10-vilkårene, så er det neppe verdt det.

Når det gjelder den 5 % boten som Disney har innarbeidet i sin kontrakt, så gjelder det om kinooperatøren flytter «The Last Jedi» fra sin største sal innenfor de fire første ukene etter utgivelsen, eller i enkelte tilfeller, om en filmfremviser avlyser fremvisninger innen den perioden. Denne typen programfastsettelse kan fungere for større kinoer i store markeder, men for selvstendige kinoer i småbyer så gir det ingen mening. De fleste av småbyene har mettet etterspørselen, selv etter en populær film som Star Wars, innen tre uker. Disney krever at også disse eierne skal vise «The Last Jedi» for tomme saler og så kreve 65 % av de minimale billettinntektene som kinoen har klart å skrape sammen.

Det foregår en konfliktfylt debatt innen bransjen om denne 5 % boten var tenkt anvendt på å kreve at de mindre kinoene skal vise «Star Wars: The Last Jedi» i fire uker, ettersom det virker vanskelig å tro at Disney skulle forsøke å kreve inn 5 % fra giganter som AMC, Cinemark eller Regal. Motargumentet er at boten er ment spesifikt benyttet på de store kinokjeden ettersom Disney kan kontrollere gjennomførte visninger gjennom tjenester som Verites og Webedia. Derfor, kinoenes programvalg, som tidligere kunne gjemmes i et hav av utilgjengelige data, kan nå ganske enkelt verifiseres. (Det samme er selvsagt riktig for små kinoer).

Dersom «Star Wars: The Last Jedi» skulle vært sluppet fra en hvilken som helst annen distributør enn Disney, ville kinokjedene aldri gått med på den typen filmleievilkår. På den annen side ville de aldri blitt satt i samme posisjon fordi ingen andre filmstudio ville foreslått den type vilkår, og de ville trolig aldri bli satt i en slik posisjon siden ikke noe annet studio i verden ville ha foreslått dem.

Og her er grunnen: hvis, for eksempel Twentieth Century Fox ønsket å vedhefte kinoene med et vilkår om 65% av billettsalget for «Murder on the Orient Express», ville kinooperatørene ved utgivelsen av «Ferdinand» eller «The Greatest Showman» måneden etter, gjøre sitt beste for å holde vilkårene til 40-50%. Skulle Warner Bros. bestemme seg for å tilby 65% vilkår for «Justice League», ville kinoeierne presse på for 45% filmleie som nivå for «Father Figures», som er Warners neste film.

Filmdistributører, på den andre siden, er for det meste forhindret fra å blokkere, eller å spille en film mot en annen når det kommer til filmleievilkår i USA, delvis takket være en høysterettsavgjørelse fra 1948, kjent som Paramount Decree. Selv om kinoeeiere skulle holde seg unna forhandlinger om vilkårene for to filmer samtidig, ville de bare ha i mente hvilke kameler de måtte svelge når de forhandler nye filmer ved en senere anledning.

Kinoeiere har ikke denne muligheten når det kommer til Disney fordi studioet bare har lansert (for det meste) bare store slagere de siste i årene. Bare i 2016 sto dette studioet for 26 % av billettinntektene i Nord-Amerika med bare 13 filmer. I år er de allerede oppe i 1 6% med storfilmer som «Beauty and the Beast» og «Guardians of the Galaxy». I tillegg kommer «Thor: Ragnarok», som etter fem uker på kino verden over har omsatt for over 650 millioner dollar, etterfulgt av Pixar-filmen «Coco» som får mye forhåndsomtale.

Hvis du drev en kino, hvilken av disse titlene ville du ønsket å diskutere med Disney med? Hvilken annen studiofilm ville du truet med å bestille i stedet? Kunne du funnet en som ville ha tiltrukket så mange potensielle popcorn-kjøpere som en familievennlig Pixar-film eller den nye Star Wars-filmen? Trolig ikke, og Disney vet dette.

Og det å få mange publikummere til kinoene er det ultimate mål for alle kinoeiere, fordi jo flere som går inn dørene på kinoene, jo større marginer på kiosksalget. Selvsagt fordrer dette at kinoene er det eneste stedet å se nye filmer, og akkurat nå forsøker alle studioene – unntatt Disney – å forkorte vinduet fra kinolansering til hjemmevideo. Dette gjør kinoene enda mer avhengige av platinum-innhold fra Disney, ikke mindre, uansett hva de blir tvunget inn i av avtaler.

 En konsekvens av å inngå slike filmleieavtaler er vanskelighetene kinoeierne da får i forhandlingene med andre studioer, som også gjerne vil se at deres filmer får gode visningsaler. Se for deg hvor frustert Sony Pictures eller Universal Pictures er når de forsøker å få «Jumanji: Welcome to the Jungle» eller «Pitch Perfect 3» inn i store kinosaler til julen 2017, men blir blokkerte fordi Star Wars: The Last Jedi” bare så vidt har startet seiersukene.

Dessverre for kinoeierne kunne ikke Disneys nye filmleieavtale for Star Wars: The Last Jedi kommet på et verre tidspunkt. Aksjekursene for de tre store kinokjedene har falt gjennom hele 2017, hvor markedslederen AMC har falt mest, med hele 50 %. Regal og Cinemark på sin side har bare falt hhv. 21 % og 6 %.

Tekst av J. Sperling Reich

 og Jim Amos.

Oversatt av Anne-Marte Vaagan og John Berge

.

Publisert i samarbeid med Celluloid Junkie.

LES OM STAR WARS-LANSERINGEN I NORGE:

Ingen fare for Star Wars: The Last Jedi-visningene i Norge