Anmeldelse:Børning 3

Norges eneste bilfilm-serie er tilbake igjen for et tredje startskudd. Dessverre er det ikke veldig imponerende tillegg til serien.

I oppfølgeren til braksuksessen Børning (2014) og Børning 2 (2016) møter vi igjen Roy Gundersen (Anders Baasmo Christiansen) og den motorsport-entusiastiske gjengen hans.

Denne gangen er det duket for bryllup for Roy og hans kjæreste Sylvia (spilt av Kathrine Thorborg Johansen, men som ble spilt av Jenny Skavlan i de to første filmene).

Roy er dessverre litt uheldig i fylla og ender opp med å kline med Sylvias tyske romkamerat, Robyn, kvelden før den store dagen.

Dette medfører at Roy må bevise sin kjærlighet ovenfor Sylvia, ved å vinne over Robyn på den tyske motorsportbanen Nürburgring.

Med det er vi satt til en pangstart for fart og eventyr – eller er vi egentlig det?

Børning 3 er dessverre en veldig svak film, og sett bort i fra de kostbare effektene, er det en ganske kjedelig film.

Den er svært forutsigbar og det tas altfor lang tid før filmen virkelig kommer i gang.

Vi vet fra tidligere at serien er ganske «over the top» og hemningsløs, men den klarer aldri helt å overgå forventningene den setter for publikum. Istedenfor at vi med en gang blir satt inn i en dårlig såpeopera for motorsporten.

Filmen markedsfører seg som et race – denne gang fra Trollstigen til Nürburgring, lignende de to tidligere filmene.

Som faktisk filmopplevelse er det en treig road trip-film gjennom Sverige og Tyskland. Den føles heller ikke noe særlig større ut enn de to første, da det i bunn og grunn handler om å komme seg til en motorsportbane mellom Robyn og Roy.

På veien møter vi også noen forferdelig dårlige tyske steampunk-aktige stereotyper, som enten er ren idioti eller genialt. Mulig det heller mot det første.

Action-sekvensene er halvveis godt gjennomført og vi får noen kule bilscener langs norske strekninger og tyske motorveier, men det er på en måte ingen som virkelig er helt overveldende gode.

Spesialeffektene er til tider gode, men noen sekvenser ser så dårlig ut at man nesten skulle trodd det var et videospill, og det tar deg helt ut av filmen.

Det er ofte slik som skjer når filmserier har behovet for å føles større, med det ender ofte bare opp med å virke patetisk.

Anders Baasmo Christiansen er fortsatt morsom og sjarmerende som tullebukken Roy bak rattet på den gule Mustangen sin, men han blir på en måte ikke noe mer enn en naiv og tøysete motorsport-stereotype. Det reddende elementet med filmen, er definitivt filmens rollebesetning, særlig med Doffen og Nybakken, spilt av Sven Nordin og Otto Jespersen, en klumsete duo som her kjører rundt i en gammel likbil. Det humoristiske elementet er med på å redde det som er en ganske slapp og lite spennende film, selv om det ikke er alle vitser som treffer.

Henrik Mestads karakter, Philip Mørk, er også tilbake som den norske fartskontrolløren (nå eks-fartskontrolløren), som er besatt på å fengsle Roy og vennene hans, nå også utenfor de norske grenser. Karakteren er fortsatt like herlig og «Mestadsk» som før, men får dessverre veldig lite å gjøre, annet enn å kjøre rundt i en turistbuss for eldre imens han jakter på Roy og gjengen.

Gjennom filmen møter våre karakterer på kjente fjes, bl.a. Wenche Myhre, som Nybakken blir hodestups forelsket i. Det ligger potensiale for en litt sjarmerende romanse, men gjennomførelsen føles mer påtatt og unødvendig. Her føles mer som om noen karakterer bare er stappa inn i filmen uten at det er gjort noe særlig delikat manusarbeid.

Børning 3 får aldri helt klampen i bånn og blir som sine forgjengere en litt dårlig bilfilm med lite nytt. Det er mye fart, men lite spenning. Publikum som har likt de to forrige filmene vil antagelig like denne også, men for deg som forventer mer, er ikke dette en film for deg.