Anmeldelse: While We’re Young

Ben Stiller har senket sitt heseblesende nivå noe, og gjør en god og menneskelig rolle i While We're Young. Det gjør filmen fortjent til terningkast fire, mener KMs anmelder.

Ben Stiller gjør en solid rolle i While We’re Young – en film om en smygende aldersangst som stagnerer ved hjelp av nye hipstervenner.

Faktisk med det for oss nordmenn morsomme utgangspunkt Henrik Ibsens skuespill Byggmester Solness har Noah Baumbach både skrevet manus og regissert While We’re Young.

Gjengangeren Ben Stiller (Meet the Parents, Starsky & Hutch og Zoolander) spiller én av hovedrollene i filmen. Jeg synes det er deilig å endelig se Stiller i en noe mer seriøs rolle enn han har hatt tidligere. Stillers karakter, Josh, innehar mange komiske ingredienser, men det er enn mer moden og oppriktig side vi ser mest av hos Stiller denne gangen. Dette er forfriskende og givende.

Noah Baumbach har bevart Ibsens ånd i filmen ved å skildre det veletablerte paret Josh (Ben Stiller) og Cornelia (Naomi Watts). De er i førtiårene, begge har gode karrierer, men er likevel ikke helt tilfreds. De lengter etter noe mer, men vet ikke helt hva.

Josh og Cornelias møte med et yngre par blir blir et tydelig vendepunkt i filmen, og generasjonsskiller blir et sentralt emne. Darby (Amanda Seyfried) og Jamie (Adam Driver) er i tjueårene. De er unge og kule, men likevel mer jordnære enn Cornelia og Josh.

Via Darby og Jamie får vi ta del i den svært så aktuelle hipsterkulturen. Der det middelaldrende paret har hengt seg på enhver teknologisk trend, er Darby og Jamie mer opptatt av å følge sine egne veier, skape noe eget og være kreative. Paret i førtiårene ser på Apple TV på kveldene og vil gjerne bruke iPhonen til det meste, mens det halvparten så gamle paret ser på VHS på en gammel tjukkas-TV og vil forsøke å unngå å bruke telefonen til alt.

«It’s like their apartment is full of everything we once threw out, but it looks so good the way they have it,» sier Cornelia om Darby og Jamie.

Darby og Jamies gigantiske LP-samling, rustikke interiør og kunstneriske touch lever opp til forventningene om hipsterne. De har gått tilbake til en mindre stressende og en mer analog verden med skrivemaskiner og enkle hjelpemidler. De yngres hengivelse til fortiden og deres spontane liv blir eksotisk for Cornelia og Josh. Var det ikke slik de en gang selv levde?

Kris Morans scenografi i filmen er jevnt over god, og er både med på å understreke og skape kontraster.

Kritikken mot det hypermoderne samfunnet, hvor teknikken har overtatt stort sett alt, er tydelig. Filmens tematikk er til tider svært gjenkjennelig på flere plan, og man kan ikke annet enn å humre seg gjennom mange av scenene.

Deler av While We’re Young framstår som noe ujevn, og det dveles litt for lenge spesielt ved den nokså alternative og spesielle ayahuasca-seremonien.

Filmen kunne vært tjent med mer innovativt fotoarbeid. Bildene vi ser er fine og rene i sitt uttrykk, men mulighetene utnyttes ikke fullstendig.

Filmens sterke sider er helt klart den eksistensielle tematikken og skuespillerprestasjonene. While We’re Young belyser gjenkjennelige dilemmaer som aldersangst, følelsen av å hele tiden ville noe mer, men at ting og tid bare flyr forbi uten at man enser det. Ben Stiller klarer å få til et godt og troverdig samspill med både Naomi Watts og Adam Driver, og gjør en stødig karakter.

While We’re Young får fram den hårfine balansen mellom generasjoner, og hvordan man uavhengig av alder stadig har drømmer og sliter med å få regnestykket mellom sitt indre og ytre til å gå opp.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.