Anmeldelse: Where to Invade Next

Where to Invade Next er en underholdende, lærerik og tankevekkende dokumentar.

Michael Moore er tilbake med sin beste dokumentarfilm siden Fahrenheit 9/11.

Det er seks år siden Michael Moores forrige film, Capitalism: A Love Story. Hans nyeste dokumentarfilm, Where to Invade Next, tar en lysere og mer positiv retning enn vi er vant med, men den er fremdeles like underholdende og tankevekkende som hans andre politiske dokumentarer.

I Where to Invade Next reiser Moore fra land til land og «stjeler» gode ideer som han kan ta med tilbake til USA. Filmen fokuserer på forskjellige faktorer som jobb, utdanning, mat, trivsel, fengsler og kvinnens rolle i samfunnet.

Norge er ett av landene Moore har besøkt. Han har blant annet besøkt Bastøy lavsikkerhetsfengsel og Halden høysikkerhetsfengsel for å se på Norges holdninger til fengselsvesenet og hva USA kan lære.

Han møter også Trond Blattmann, som mistet sin 17 år gamle sønn under 22. juli-terroren, og som snakker med Moore om tilgivelse og sitt syn på det norske rettssystemet.

Som med alle Michael Moore sine filmer er Where to Invade Next veldig selektiv med tanke på hva den velger å vise frem og fortelle. Det er ingen tvil om at Moore har en agenda, og man må se filmen med kritiske øyne.

Hele poenget med filmen er å trekke frem det positive med andre land, og Moore lar derfor være å gå inn på det negative, selv om det helt klart hadde vært mye å fortelle om dette også.

Under sitt Frankrike-besøk, trekker Moore blant annet frem at landet bruker mindre penger på mat til sine skolebarn enn USA gjør, selv om deres måltider ser ut som noe man kunne fått servert på en restaurant.

Det blir også nevnt av franskmennene betaler mindre skatt enn amerikanerne. Her kunne Moore støttet opp påstandene sine med kilder for å øke troverdigheten, men velger heller å ikke gjøre dette.

Det er slike aspekter ved Where to Invade Next som gjør det enkelt for de som ikke deler Moores synspunkter og meninger å si seg uenig med filmen. Undertegnede har ikke et behov for kilder og harde fakta for å forstå at Moore presenterer mange gode poenger i løpet av filmen, som til tross for en mangel på kilder er overbevisende og i stor grad diskusjonsverdige.

Fans av Michael Moore har for lengst blitt vant med hans harde kritikk mot USAs våpenpolitikk, og helse- og utdanningssystem. Where to Invade Next kan derfor bli en annerledes, men positiv filmopplevelse.

I stedet for å se på det negative ved USA har Moore i denne filmen valgt å lete etter løsninger ved å se på hva andre land gjør rett, og hva USA kan lære av dette.

Det høres kanskje rosenrødt ut, og til en viss grad er det også det, men Moore har beholdt en stor dose humor, satire og sin kjente sarkastiske tone, og resultatet er derfor en underholdende og tankevekkende film.

Filmen har en fin struktur der handlingen flyter fint fra det ene temaet til det neste, og underholdningsverdien er alltid høy, uansett hvilket tema som er under diskusjon.

Filmen avsluttes med tanken om at «alt er mulig», men den legger aldri bort utfordringene USA står ovenfor, og prøver heller ikke å skjule at disse utfordringene er et stort problem for landet.

Moore har kanskje ikke vunnet over sine motstandere med Where to Invade Next, men han har laget sin beste film siden Fahrenheit 9/11.

Stor takk til Trondheim kino for presseadgang.