Anmeldelse: What Happened to Monday

What Happened to Monday er en god kandidat til årets dummeste film, med et skuespillertriks som ikke fungerer og et manus som kunne vært skrevet av et barn.

En sci-fi film trenger ikke å ha et stort budsjett for å bi underholdende, men problemet med sci-fi er at man trenger mer enn bare et kult premiss. What Happened to Monday begynner da også med et kult premiss, men den drukner raskt i et dårlig manus og så mange klisjeer at det hele virker som kun et første utkast, lang fra en ferdig spillefilm.

Der Children of Men klarte å være en nervepirrende historie med tredimensjonale karakterer og en velutviklet verden, kaster What Happened to Monday bort all form for utvikling, og gir ingen forklaring på hvordan verden eller historien fungerer.

Filmen begynner med en Children of Men-aktig prolog, der vi får vite at i en nær og dyster fremtid har verdens ressurser blitt ødelagt. For å redde verden har regjeringen – norsk? amerikansk? verdens? Vi får aldri vite – begrenset hver familie til bare ett barn. De etablerer også The Child Allocation Bureau (CAB) for å håndheve loven med hjelp av et futuristisk armbånd som holder på informasjon om deg og din familie. Hva om du flytter? Har alle land samme armbånd? Filmen bryr seg ikke om slike spørsmål.

Alle barn som blir født ulovlig blir kryogenisk nedfryst. Dette fører til komplikasjoner da et sett på syv barn blir født samtidig, en fødsel som moren ikke overlever. Da blir det opp til Willem Dafoe å ta vare på søstrene.

Noomi Rapace spiller rollene til hele søskenflokken, hvor alle har tatt seg navn etter de forskjellige ukedagene – Monday, Tuesday osv. De bor sammen i en leilighet og kan bare gå ut en dag i uken, da de benytter en felles identitet ved navn Karen Settman. Alle spiller samme person. Så når en av søstrene skader seg i fingeren må alle ta et lite besøk av en kjøkkenkniv.

Regissør Tommy Wirkola prøver sitt beste med det han får, noe som ikke er mye. Han fokuserer på store scener som viser mange skuespillere på samme scene og mye koreografi. Dette underholder bare nok til at man nesten glemmer hvor kjedelig den forrige scenen var.

Wirkola har også en klar visjon av fremtiden, og sammen med fotografen José David Montero gir han filmen en veldig grå og trist visuell stil, noe som passer med publikums humør gjennom hele filmen.

What Happened to Monday spiller litt på temaer som identitet og familie, og den satser alt på prestasjonen til Noomi Rapace. Men trikset fungerer ikke, for manusforfattere Max Botkin og Kerry Williamsom gir ikke Rapace mye å jobbe med, bortsett fra forskjellige hårfarge. Søstrene blir ikke engang éndimensjonale, de blir bare karikaturer. Man klarer aldri til å huske hvem er hvem, selv om de har verdens enkleste navn.

What Happened to Monday prøver aldri å utforske konsekvensene av verdenen den skapte, eller hverdagslivet til søstrene.

Det heler ender opp som en skamløs kopi av det Tatiana Maslany klarte i fem sesonger av Orphan Black. Hun klarte å lage opp til 14 (!) karakterer, hver med sin egen personlighet, kroppsspråk, fakter og holdninger. Men selv om Rapace imponerer i rollen, er det vanskelig å ikke tenke at man har sett dette før.

Det som begynte som en dystopisk sci-fi thriller blir til en politisk thriller hvor vi aldri blir helt klare på budskapet. What Happened to Monday fungerer bare som en advarsel på at kule ideer og en god prestasjon – eller syv – ikke kan redde en dum og dårlig skrevet film.