Anmeldelse: Weathering with You

Det har vært en glede å følge japanske Makoto Shinkais filmportefølje gjennom de siste årene.

Shinkais teknikk blir bare bedre og bedre for hver film, og man kan se en sterk utviklings-kurve fra første film, She and Her Cat, til siste, Weathering with You.

Men da han tok verden med storm med Your Name for fire år siden, virket det nesten som om han hadde nådd toppen. Og til tross for likhetene mellom de to siste filmene, når ikke denne helt opp, dessverre.

I Weathering with You følger vi Hodaka, en 16 år gammel gutt som rømmer hjemmefra og oppsøker et nytt liv i Tokyo. Han får jobb som assistent for en godhjertet journalist, og finner seg raskt til rette i storbyen. På utkikk etter en god historie som kan forklare det unaturlige regnværet, møter Hodaka jenta Hina, som viser seg å være en «værjente». Når hun ber, titter sola frem på små områder.

Sammen begynner Hodaka og Hina og selge sollys rundt omkring i byen. De tilbyr et lite pusterom i regnet som aldri ser ut til å stoppe. Men sollyset har mer enn en pengepris; det vil koste de to dyrt om de fortsetter å utnytte denne spesielle værkraften. Hodaka må velge om han skal redde Tokyo fra regnværet eller jenta han er forelsket i.

Som forventet av Shinkai, er kvaliteten på animasjonen på et helt eget nivå. Hans stilrene og moderne uttrykk er behagelig å se på. Nesten litt for mye til tider – det føles nesten ut som om Shinkai er redd for at noe skal se «stygt» ut. Jeg skulle gjerne sett han tegne litt «utenfor linjene», om enn bare én gang. Ikke at jeg klager – jeg er Shinkais største fan.

Miljøskildringene i filmen er noe for seg selv. Shinkai har fanget hverdagslige bilder fra livet i Tokyo og viser dem fra sine skjønneste sider. Hvem skulle trodd at man kunne bli så hypnotisert av så enkle illustrasjoner av tog-skinner, vanndråper, og skyskrapere? Derimot føles karakterenes design et steg tilbake fra hans forrige film. De ligner litt for mye på karakterer fra tidligere filmer, og jeg skulle gjerne sett like mye kreativitet med design av ansikt som av miljø.

Den universale tenåringsromansen er tilbake, men i motsetning til Your Name, utformer fortellingen i Weathering with You seg i en annen retning. Selv om dette absolutt kjennes ut som en Shinkai-film, er det nok ulikheter til at man ser hvordan uttrykket hans ennå er i utvikling. Hans misantropiske særpreg er tilbake etter en lengre pause, og dette kom som en overraskelse. Der hans forrige film var episk og storslagen, er denne mer konsentrert og intim. Naturligvis gir dette ganske ulike opplevelser og følelser, uten av en av dem nødvendigvis gjør det bedre enn den andre. Men det er vel ingen tvil om hvilken jeg foretrekker, sånn personlig.

Rockebandet Radwimps har skrevet og komponert musikken i filmen, og de er lett gjenkjennelige med sin behagelige pop-aktige lyd. Helhetlig er lydbildet med på å løfte filmen opp på et mer emosjonelt plan. Likevel er de litt for komfortable i sin egen sone, og det føles ikke ut som de har prøvd noe nytt i denne filmen.

Selv om det er mange fantastiske miljøskildringer i filmen, føler jeg den mangler noe av den japanske essensen man finner i tidligere Shinkai-filmer. Joda, du får se en shinto-port og høre litt om disse «værbarn»”, men jeg skulle gjerne sett litt mer av den japanske kulturen uten at den trenger og forklares – noe man kan se i mange av hans andre verk.

Makoto Shinkai lever i skyggen av sitt eget mesterverk fra 2016. Weathering with You leverer mye fint, men ikke helt på samme nivå som Your Name. Man vinner litt og taper litt. Uansett er dette en fin film verdt å se, gjerne med familien, og spesielt for fans av anime.