Anmeldelse: Villmark 2

BEDRE ENN DEN FØRSTE: KINOMAGASINETs anmelder mener Villmark 2 imponerer enda mer enn eneren gjorde for tolv år siden.

Forbered deg på å hive etter pusten og tre inn i et ganske så uhyggelig miljø i de dype skoger. Villmark 2 er her, og regissør Pål Øie leverer igjen. Denne gangen enda bedre!

Det er nå 12 år siden sist, og forventningene når nye høyder. Kan en norsk grøsser nå opp i toppsjiktet?

Svaret her er definitiv ja. Vi har alle sett utallige forsøk med middelmådige skuespillere, både av amerikansk og europeisk opphav. En god skrekkfilm er sjelden vare. Spesielt da de domineres av håndholdte kameraer og skrikende tenåringer i disse dager.

Men i Villmark 2 er det altså Pål Øie som inntar registolen nok en gang, og med seg har han Kjersti Rasmussen på manus. Øie har laget flere kortfilmer, men er best kjent for Skjult (2009) og den første Villmark-filmen fra 2003. Hovedrolleinnehaver i begge disse tidligere filmene har vært Krisoffer Joner. Han gjorde en bra tolkning av karakteren Lasse i det første Villmark-eventyret, men nå er det nye skuespillere på skjermen.

I Villmark 2 anno 2015, møter vi en arbeidsgjeng (Anders Baasmo Christiansen, Ellen Dorrit Petersen, Renate Reinsve, Mads Sjøgård og Thomas Nordström) som skal innta et gammelt sanatorium i fjellheimen for å kartlegge farlige giftstoffer og bevare eventuelle skrifter før rivingen av bygget kan starte.

Denne prosessen skal de utføre på kun tre dager, noe som betyr at de har lite med tid og må ha full fokus for å komme seg i gjennom et areal på hele 6270 kvadratmeter.

Sanatoriet, som i virkeligheten heter Luster Sanatorium, skal på papiret ha stått tomt siden 1978. Men det skal ikke gå lang tid før de blir forespeilet at dette ikke kan være tilfelle. Her høres de merkeligste lyder, og atmosfæren er uhyggelig med mørke og fuktige rom så langt øyet kan se.

De møter etter hvert vaktmesteren Karl (Baard Owe), en innesluttet gammel tyskersønn som fortsatt bor på sanatoriet. Hans merkelige atferd er absolutt ikke med på å gjøre stedet tryggere for teamet.

Rolleprestasjonene er gode gjennom hele filmen, dialogen flyter godt, og selv om det kanskje ikke er det mest innflytelsesrike manuset skuespillerne får bryne seg på fungerer alt som hånd i hanske. En temmelig blodig hanske riktignok…

Filmen, som også inneholder en ungarsk stab, er spilt inn i både Norge og Ungarn, nærmere bestemt i Budapest. Der har filmskaperne laget fryktinngytende kulisser som skal forestille innsiden av sanatoriet i den norske fjellsiden i Sogn og Fjordane.

Det høyeste prestasjonskortet trekker nok Ellen Dorrit Petersen for sin tolkning av karakteren Live. Hun leder teamarbeidet og selve selskapet, og har derfor filmens mest essensielle rolle, og sørger for filmens mest iskalde øyeblikk.

Filmens flotte visuelle innhold blir igjen levert av dyktige Sjur Aarthun, som også var bak kamera i den første Villmark-filmen. God kameraføring med mange mørke og intense scener er med på styrke filmens nerve, og lyddesigner Hugo Ekornes bidrar med alt i fra villmarkens dyreliv til skrekkslagne toner i Harastølens skremmende lokaler.

Måten som filmskaperene bygger opp filmens stemning på er svært god. Den er iskald, gir gys på ryggen og varer helt ut til spilletidens slutt. Selv om dette er en rendyrket grøsser, der galskapen lurer bak mang en dør, er det også rom for litt sarkastisk humor og klassisk drama likevel.

Det er nok lurt av Øie å utelate altfor mye blod og gørr – gjennom historien har det vært nok av andre som har forsøkt å overdrive disse effektene i skrekkfilmsjangeren. Skrekkeffektene er overraskende og gjør så seerne hopper opp av setet, eller i hvert fall føler gjentatt økning av puls.

Det er naturlig å trekke paralleller mellom filmer i samme serie, men man må ikke ha sett den første Villmark-filmen for å få utbytte av Villmark 2. Likhetstrekkene er få, hvis man ser bort i fra historien om et tysk fly som styrtet i et mystisk vann under andre verdenskrig. Denne gang foregår det meste av den skremmende handlingen innendørs, og ikke ute i selve naturen.

Villmark 2 er høstens store norske grøssersatsing, og den gir et inntrykk av kvalitet og at filmskaperne har tenkt nøye igjennom det å lage en oppfølger.

Kinogjengere vil nok derfor se seg nøye over skulderen i mørket og neppe slå opp teltet i skogkanten med det første etter å ha gått ut av kinosalen. En vellagd skrekkfilm som jeg har ventet lenge på er endelig et faktum!

Stor takk til SF Kino Sarpsborg for pressevisning.