Anmeldelse: Happy Death Day

Happy Death Day er den overraskende underholdende grøsser-versjonen av Groundhog Day vi har ventet på.

Det er trist å tenke på at uansett hvor populær slasher-filmene var på 80-tallet, er sjangeren nesten død.

Det er flere årsaket til det. Der en problematisk sjanger med mange klisjeer – den svarte mannen dør first, jomfruen overlever.

Men av og til kommer noen og beviser at man fortsatt kan fortelle gode historier innen slasher-sjangeren.

Christopher Landon er mannen og Happy Death Day er filmen.

Filmen er en slags grøsserversjon av Bill Murrays Groundhog Day.

Vi følger sorority-jente Tree (uff, for et navn), spilt av Jessica Rothe. Hun er ikke den type person du forventer å overleve en skrekkfilm. Hun starter filmen med å våkne opp i en tilfeldig hybel, hun har et forhold med sine gifte lærer og hun er medlem av en «sorority» som spiser ikke frokost og hater bursdagskake – hun er i korte trekk et «monster» av en ung kvinne.

(NB: Sorority er en betegnelse for sosiale og faglige organisasjoner for kvinner. Tilsvarer fraternity.)

Mens et vanlig menneske ville feire bursdagen, blir Tree brutalt drept av en kryp med en babymaske. Men så våkner hun opp i en hybel, og det er bursdagen hennes igjen.

Jessica Rothe overrasker i Happy Death Day. Rothe klarer å bære filmen nesten alene, da hun gjør både det komiske, dramatiske og skumle elementene uten problem. Du vil tro på hennes smerte etter hun blir knivstukket mange ganger, og skrekken hun føler da hun våkner og gjenopplever dagen hun dør.

Happy Death Day er en av de mest originalene skrekkfilmer på årevis. Den har en latterlig premiss som blir aldri kjedelig, og historien fornyer seg selv med nye måter å drepe Tree, som holder deg engasjert gjennom filmen. Regissør Christopher Landon bruker alle triksene i boken for å torturere Tree. Hun blir knivstukket, skudd, druknet, eksplodert, hodet blir knust, og mye mer.

Denne er ikke bare en frisk historie, men en vakker film. Kinematograf Toby Oliver – som også laget årets Get Out – gjør Happy Death Day til en eksplosjon av farger. Filmklippingen legger mye til opplevelse, og filmklipper Gregory Plotkin har laget en av de beste montasjescener i en skrekkfilm.

Happy Death Day er også en overraskende emosjonell film. Man begynner å bry seg om denne piken som vil bli et bedre menneske, uansett om noen husker det da hun dør og dagen tilbakestilles.

Til tross for noen huller i historien og en del ubesvarte spørsmål, er Happy Death Day en underholdende filmopplevelse med en skurk som ikke bare ligner Ghostface fra Scream, men fortjener å bli sammenlignet med ham.

Da rulletekster er over, vil du ha ledd, grått, og forlatt kinosalen med et stor smil.

Anmeldelsen ble først publisert på engelsk på GeekWithAnAfro.