Anmeldelse: The Walk

GODE 3D-EFFEKTER: The Walk er en film som klarer å bruke 3D-effektene på godt vis.

The Walk har både gode og dårlige sider, men klarer å bli en god kinoopplevelse med imponerende 3D-effekter.

The Walk er en film hvor 3D-effektene virkelig kommer til sin rett. Innimellom kan man føle at 3D har blitt en trend som «alle» vil henge seg på, og at 3D-brillene ikke innehar noen nødvendig misjon i kinosalen bestandig. Slik er det ikke denne gangen.

Ettersom denne filmens to hovedingredienser er balanse og ekstreme høyder er det klart at rammene for gode 3D-bilder er tilstede. Mulighetene har blitt godt utnyttet. Dybdefølelsen er nærværende og høydene får god plass i filmen.

Ved enkelte tilfeller faller ting ned fra voldsomme høyder. Ved hjelp av 3D-effektene føles det som om disse tingene kommer susende rett i mot meg som publikummer i en ekstrem fart, og jeg kan ikke annet enn å blunke på refleks.

Jeg føler det også på kroppen i mange av scenene da det filmes fra de spektakulære høydene denne filmen omhandler. Høydeskrekken melder sin ankomst, jeg føler meg en smule svimmel og kjenner en kvalmen smyge seg innpå. I små doser er jo ikke dette annet enn svært godt for filmens vedkommende, og nokså medrivende for meg som publikummer også.

The Walk er et biografisk drama, og det har tidligere blitt laget en dokumentarfilm basert på samme historien, Man on Wire. I denne fiksjonsfilmen er det Joseph Gordon-Levitt (50/50, (500) Days of Summer og Inception) som spiller hovedrollen som Philippe Petit.

Gordon-Levitt gjør tidvis en god innsats med en svært engasjerende karakter. Men litt for ofte blir det litt for mye. Franske fraser og framtrende aksent blomstrer vilt mens Gordon-Levitt ofte ender opp som høylytt og impulsiv med veivende armer. Dessverre kan dette nærmest skli litt inn mot det parodiske.

Historiens oppbygging er lineær og klassisk. Dette er ryddig og forståelig, og tross nokså ordinære fortellergrep klarer filmen å underholde meg i over to timer.

Men nettopp hovedkarakterens fortellerstemme og fortellersekvenser kan innimellom virke noe komisk og påtrengende. Noe av den samme effekten får også filmens musikk. Av og til blir sittende jeg sittende og undre på om det er en fabellignende skrøne som Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant eller en biografisk dramafilm jeg ser.

Tross noen svakheter ved hovedkarakterens framtoning og musikkens stemning klarer filmens foto å imponere. Bildene bærer preg av høy intensitet, spennende fokuseringer og kameraføringer. Også filmens klipping er med på å understreke den visuelle dynamikken, og sammen med de gode 3D-effektene blir dette en god opplevelse.

Ettersom filmens handling baserer seg på virkelighet anser jeg filmen som realistisk, men samtidig blir realismen utfordret da filmens normalitet beveger seg ekstremt langt utenfor de fleste sin komfortsone.

Robert Zemeckis, mannen bak filmer som Forrest Gump (1994), Polarekspressen (2004), Beowulf (2007) og A Christmas Carol (2009), er filmens regissør. The Walk vil på ingen måte oppnå samme klassikerstatus som for eksempel Forrest Gump. Den er heller ikke en stemningsfylt film som man bare vil se igjen og igjen, som for eksempel Polarekspressen eller A Christmas Carol.

Likevel er det noe ved historien og filmen som helhet som fenger. Filmens dramaturgi skaper struktur, og historien i seg selv er såpass unik at man ikke aner hva som vil skje. Dette gjør The Walk til en nokså spennende og interessant filmopplevelse.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.