Anmeldelse: The Predator

Jeg så virkelig frem til The Predator. Den originale filmen er undervurdert og det at Shane Black skulle videreføre arven ga meg håp.

Predator har aldri fått den oppfølgeren den fortjener.

Predator 2 (1990) skal visst være enda mer undervurdert – men den må jeg nesten se på nytt selv for å se om det stemmer og hvem husker Predators (2010)? Ikke jeg.

Vi snakker ikke om de «andre» filmene.

Dette var sjansen til å endelig få en film som kunne måle seg med mesterverket til Arnold Schwartzenegger.

Dessverre ble det bare med håpet.

The Predator føles som en blanding av mange ideer som kræsjer med hverandre og en film som aldri vet aldri helt hva den vil.

Det er null fokus og det er mye som er lite gjennomtenkt.

Plottet er meningsløst og kaotisk. Det er mye som føles kastet inn i filmen, og alt for mye som skjer når de kanskje heller burde fokusert på enkelte av elementene.

Det er som en film hvor selve ideen er Shane Black og The Predator – også har de bare tatt med alt de har kommet på inn i filmen uten hemning.

Det er vanskelig å si om filmen er et resultat av at Shane Black har fått gjøre akkurat som han ville uten at noen har stoppet ham – eller om han har fått litt for mange direktiv han har måttet følge, eller presse inn i filmen.

Men selv i alt rotet, så har filmen sine underholdende øyeblikk.

Den er blodig og Shane Black bringer sin patenterte actionkomedie med seg. Det er riktignok en ganske svak versjon av det, og den er aldri direkte morsom. For meg så var det litt humring i ny og ne som gjaldt. Det hjelper hvert fall litt i at filmen føles relativt lett å komme seg gjennom. Selv om jeg finner meg i å tenke at det er ikke actionkomedie jeg har lyst til at en Predator-film skal være. I det minste, om det skal være det, så burde Shane Black gått enda lenger. Det er som filmen ikke tørr å gå den retningen selv om den gjør det av og til – og da blir det halvveis.

Det er spesielt én ting som er veldig irriterende. Noe som er en hoveddel av markedsføringen – så det er ingen spoiler. Det er en ny Predator. En bedre Predator enn den vi har sett før. Den dukker opp sånn halvveis uti filmen, og det eneste som er annerledes med den, er at den er større. Det er i teorien mer, men det er ikke noe vi som seer blir vist. Vi blir fortalt litt, og vi skjønner greia, men det er ganske meningsløst. Det kunne like gjerne bare vært en «vanlig» Predator. Resultatet forblir det samme. De bruker ingen tid på det i selve filmen, og du er egentlig ikke kjent nok med en vanlig Predator til at du forstår konsekvensene av en som er større og bedre. Hadde bare det vært et av hovedpoengene filmen, så kanskje det hadde funket bedre. Men det er bare en liten del, og ikke noe Black & Co. gjør så mye ut av heller.

Det er det som er hovedproblemet mitt i denne filmen. De gjør alt mye mer komplisert enn det trenger å være. Selv de ideene som er interessante forsvinner litt i alt myldret. De klarer ikke å bygge opp noen av ideene. Jeg tror det er ideer til et par gode filmer her. Bare ikke mos de sammen. Men det har de altså gjort.

Det er ingen actionsekvenser som skiller seg ut. Alt er ganske greit. Det er fint at den er såpass blodig som den er, men det er CGI-blodig, og det syns. Jeg savner noen ordentlige basketak mellom Predatoren og menneskene. Det er hovedsakelig bare løping bort fra den. Noen av drapene er «kule», det er morsomme øyeblikk – men det føles alltid veldig tynt.

Jeg vet ikke helt hva filmen vil. Det er så mye her som tilsier at Shane Black vil noe mer enn bare å lage enda en «menneske mot romvesen»-film. Kanskje han ville alt for mye, kanskje han ikke klarte å spare noe til en eventuelt ny film, kanskje han fikk noen fikse ideer fra filmselskapet som han måtte putte inn.

Skuespillet i filmen er helt greit. Det er flere av karakterene som virker litt malplassert eller meningsløse. Den hovedgjengen av pussige skruer virker det som vi skal bry oss om, og få et følelsemessig bånd med, men det skjer ikke.

Noe jeg likte veldig godt var at Olivia Munn ikke var romantisk involvert med noen i filmen. Det er deilig å se at man kan ha kvinner og menn sammen i en film uten at det MÅ være noe romantikk involvert.

Filmen er underholdende nok, men den føles uferdig, og som flere filmer. Den har ingenting som virkelig skiller seg ut, og den er ikke flink til å gå dypere i ideene sine, så vi mister mye på grunn av det.

Det skal sies at jeg hadde ganske høye forhåpninger, så om du ikke forventer så mye kan det hende du vil kose deg gløgg i hjel.