Anmeldelse: The Nun

The Nun står seg til en solid firer på terningen.

The Nun er en god, gammeldags grøsser som leverer nok gåsehud og frysninger til å tilfredsstille de aller fleste skrekksultne kinogjengerne. Mens vi venter på Halloween er dette en fin mulighet til å få stagget horrorsuget!

Vi befinner oss i 1952 og den erfarne og værbitte presten Father Burke har fått i oppdrag av Vatikanet å etterforske selvmordet til en rumensk nonne. Han må ta med seg den unge britiske novisen Søster Irene – ettersom hun kjenner territoriet – til tross for at hun aldri har vært i Romania.

Et avsidesliggende kloster på landsbygda i Romania, hva kan gå galt?

The Nun er den femte filmen i The Conjuring-franchisen.

Kronologisk ligger den først og fungerer som en slags introduksjon og gir oss opphavet til demon-nonnen som dukket opp The Conjuring 2. Utover det har filmen lite med resten av serien å gjøre og står utmerket på egne bein.

Mot slutten får vi dog en litt fiffig sekvens som peker frem til The Conjuring, men det virker mest som en artig gest til fansen.

Filmen er laget med en stor kjærlighet til 70-talls horrorfilmer som Exorsisten og The Omen.

Her er det fullt av mørke, gotiske ganger og mystiske, katolske ritualer. Det er tydelig at regissør Corin Hardy har stor kunnskap om sjangeren og han utnytter de mulighetene han får underveis til å peke tilbake til filmhistorien, uten at det noengang føles påtatt.

Demián Bichir er perfekt i rollen som Burke. Han fremstår som en slags blanding av katolsk prest, eventyrer og actionhelt og det er vanskelig å se han uten å tenke på Jason Miller i Exorsisten. En sliten, katolsk prest, desillusjonert etter å ha sett alt for mye ondskap i tjenesten, men fast i troen på at det gode vil seire til slutt. I en perfekt verden hadde vi fått en spinn-off som handlet om Burke!

Likedan må man trekke frem Taissa Farmiga i rollen som Irene. Hun er uskylden som speiles opp mot den verdensvante, og kanskje verdenstrette, Burke.

Hun virker til tider kanskje i overkant naiv og man kan spørre seg om logikken i alle valgene hun gjør, men det blir pirkete. En av de viktigste sjangertrekkene til denne type horrorfilm er at hovedpersonene oppsøker fare. Derfor må man bare godta at Irene rusler barfot gjennom mørke klosterganger mens onde krefter skjuler seg i skyggene. Og om hun virker kjent er ikke det så rart, siden hun er den 21 år yngre søsteren til Vera Farmiga som spiller i The Conjuring og oppfølgeren The Conjuring 2.

Det største minuset med The Nun er at den virker litt lettvint. Siden det meste av filmen utspiller seg i eller rundt klosteret, har man rikelig med tid til å utforske psyken til karakterene.

Hvorfor søster Irene måtte være med fremstår uklart og når vi finner ut av det er det en utrolig enkel og lite troverdig forklaring som legges frem.

Father Burke blir også litt sjablongaktig og hans bakgrunnshistorie virker ufullendt. Vi får noen drypp fra livet hans uten at vi egentlig blir kjent med ham.

Det er også svært skuffende at filmen ikke tar mer tak i den katolske tematikken, men nøyer seg å bruke stilen og staffasjen. At den katolske kirken er god på klesdrakter, kors og statuer er det ingen tvil om, men jeg skulle ønske at filmskaperne hadde lagt ned like mye arbeid i å beskrive de katolske ritualene og livet i klosteret som den har lagt ned i kulisser og kostymer. Da kunne dette blitt en virkelig flott film.

Nå ender vi opp med en godt laget skrekkfilm som underholder, men som ikke kommer til å bli husket og snakket om i like lang tid som filmene den forsøker å imitere.

Takk til Trondheim Kino for presseadgang.