Anmeldelse: The New Mutants

Etter hele fem utsettelser kan X-Men-avleggerfilmen The New Mutants endelig ses i Norge. Men var den verdt ventetiden? Nei, dessverre!

Og dette skriver jeg – som elsker X-Men-filmene til 20th Century Studios (tidligere 20th Century Fox) – og følger med dem til siste slutt.

Jeg skriver ikke dette som en som er glad i skrekkfilmer, men jeg har et avsnitt angående skrekk-elementene i The New Mutants.

Gjennom hele 20 år har X-Men-universet gått sin gang på kinoene – og hjemmekinoene.

Denne historiske epoken avsluttes med The New Mutants før Disney nå setter X-Men-karakterene inn i sitt Marvel Cinematic Universe. 

Selv om denne filmen er den siste som kommer ut i den første fasen av filmer, så betyr ikke det at den føles sånn. Det var heller aldri meningen, for dette er starten på en annen historie som foregår i samme univers.

Hvis du derimot har lyst til å se det som kan være slutten på nåværende X-Men-univers, så tror jeg Logan er en mye mer riktig film for det.

The New Mutants er den første filmen i det som opprinnelig skulle bli en ny trilogi, ifølge regissør Josh Boone. Men dessverre blir det ikke noe mer siden serien nå er kansellert, etter at Disney kjøpte 20th Century Fox. Jeg ville nok kanskje likt å få mer, men jeg glad jeg visste om dette på forhånd, så jeg ikke ble enda mer skuffet.

Historien i seg selv er helt grei, men ikke mer. The New Mutants starter ganske så bra med å bygge opp denne nye siden av universet. Det er også noen kule referanser til det større universet, men ikke så mye at du blir forvirret om du ikke kjenner det fra før.

Senere i historien blir det mer blandet. Men selv om det er mye bra, så er det mest slutten som ødelegger. Jeg skal ikke avsløre for mye, men jeg syns heltene vant litt for enkelt.

Jeg vil også si at da jeg så filmen virket det som om det var noe som manglet i historien. Ikke direkte plotthull, men bare følelsen av at vi har hoppet over viktige scener i filmen. Dermed mister man litt av forståelsen for hvorfor alt ender som det gjør.

Karakterene derimot er for det meste fantastiske. Deres mutantkrefter er illustrert strålende og deres forskjellige personligheter matcher bra med kreftene. De har også veldig god kjemi med hverandre. Samtidig skulle jeg ønske at de kunne vært litt mer utfylt, og vist enda mer personlighet, men samtidig er karakterene bedre skildret enn historien i seg selv.

Når vi snakker om karakterene på et individuelt perspektiv, så vil jeg starte med Anya Taylor-Joys tolkning av Illyana Rasputin/Magick. Hun var skikkelig badass med noen virkelig skremmende krefter. Jeg hadde ikke køddet med henne for å si det sånn!

Taylor-Joy er en dyktig skuespiller, og det virker absolutt som en riktig rolle for henne. Jeg må si at innimellom så var hun litt vel mye villig til å starte konflikt med noen av de andre karakterene.

Maisie Williams var glimrende som Rahne Sinclair/Wolfsbane. Hun var kul som et vilt dyr. Jeg syns også at det var spennende når de viste henne som troende, og hvordan det ble illustrert her. Hun hadde veldig god kjemi med alle, og da spesielt mot Blu Hunts versjon av Danielle Moonstar. For min del så vil jeg si at deres kjemi var det beste med filmen. Det er en av de bedre romansehistoriene i hele X-Men-serien.

Blu Hunt spilte dyktig som Danielle Moonstar, og det var spennende å følge karakteren hennes i filmen. Hunt gir en energi til denne rollen som jeg ikke hadde forventet siden hun er ny for meg som skuespiller. Jeg vil likevel si at jeg skulle ønske at hennes krefter kunne blitt tonet en del ned.

Henry Zaga som Roberto da Costa/Sunspot var veldig godt illustrert som en gående ildbombe forkledd som en vanlig mann. Hans personlighet kunne gjerne fått skinne noe mer. Spesielt siden han var litt vel mye av en sjarmør til å få seg kjæreste. Kort sagt det var ikke nok om ham. Zaga gjør en veldig god framstilling av den rollen, selv om han ikke fikk nok å gjøre.

Charlie Heatons tolkning av Sam Guthrie/Cannonball var også fremragende. Han var nok den tristeste karakteren der, noen ganger ble han vist litt vel trist. Hans krefter var også illustrert glimrende. Filmen burde gjerne hatt mer av ham og da også gjerne mer av Sam Guthrie/Cannonball som en person som ikke bare syntes synd på seg selv.

Til slutt vil jeg trekke fram Alice Braga som Dr. Reyes. Hun var veldig god i den rollen, men hun fikk aldri nok tid i rampelyset. Hun var heller aldri godt nok utfylt som en karakter. Hun føltes ofte ut som en håndlanger til en større skurk, og dette kunne vært greit hadde hun hatt mer personlighet. Det er noe der, men aldri nok, noe som er veldig trist.

Men dette er altså på sett og vis en skrekkfilm. Det var jeg veldig skeptisk til. Jeg pleier ikke å se på skrekkfilmer lenger, rett og slett fordi jeg ikke er så glad i å bli skremt. Jeg liker heller ikke at det er så mange jumpscares i dagens skrekkfilmer. Hvis jeg skal se en skrekkfilm så syns jeg, ironisk nok, at jeg heller skal føle meg uggen og redd for hva som venter. Ikke bare bli skremt veldig lett hele tiden.

Dette klarer The New Mutants veldig bra. Under hele filmen var det en veldig god stemning som var en blanding av ekkelhet, ukomfortabelhet og creepiness. Jeg følte meg ofte redd, men samtidig kunne de gjort dette til noe mer her. Spesielt siden det var visse steder hvor det gikk mer over til å bli en thriller. Det kan jo også være helt greit innimellom, men her passet det ikke helt. 

Musikken var skremmende bra laget for filmen. Samtidig er det ikke så rart da de fikk inn Mark Snow som tidligere har laget musikk til den veldig kjente TV-serien The X-Files. Musikken setter en god, mørk og skummel stemning, som satt i og fortsatte også litt etter at jeg hadde gått ut av kinosalen. 

Titteldesignet til X-Men-filmene er som oftest fantastisk. Jeg tror det var de som fikk meg til å ordentlig bry meg om sånt. The New Mutants glemmer ikke det viktige aspektet. Den var ganske forskjellig fra de til hovedfilmene, som passer bra til en spin-off. Mye god bruk av gul tekst i en veldig synlig og særegen font. En annen ting jeg merket meg var smart bruk av snø i bakgrunnen. Veldig godt jobbet der.

Filmingen er gjort veldig bra. Noen scener så litt rare ut, men ikke mange. Jeg likte veldig godt at det meste av filmen var på en lokasjon, og hvor mange forskjellige vinklinger de viste med dette. 

Som en skrekkfilm var denne god, men som en film satt i X-Men-universet var dette veldig «blanda drops». Jeg ville gjerne likt å ha sett en bedre historie og noen mer utfylte karakterhistorier.

Det er dessverre en litt sur måte å ende 20 års X-Men-historier på, men reisen har vært gøy. Spesielt siden mange av X-Men-filmene er noen av mine favorittfilmer. Det blir spennende å se hvordan de vil bli illustrert i Marvel Cinematic Universe.