
KINOFILM : The Miseducation of Cameron Post
FILMFAKTA
Norgespremiere: 19.10.2018
Sjanger: Drama
Skuespillere: Chloë Grace Moretz, Jennifer Ehle, Marin Ireland
Regi: Desiree Akhavan
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 31 min.
Produksjonsår: 2018
Distribusjon: Another World Entertainment
Aldersgrense: 12 år
Begrunnelse: Enkelte seksuelle skildringer, sterke følelsesutbrudd og skildring av en dramatisk hendelse gjør at filmen får 12-årsgrense.
HANDLING
Samme kveld som tenåringsjenta Cameron Post (Chloë Grace Moretz) drar på skoleavslutningsballet med typen sin blir hun tatt på fersken mens hun kliner med en jente fra bibelgruppen. Året er 1993, og i den konservative lille Montana-byen hun bor i tillates ikke den slags seksuelle utskeielser. Familien hennes blir rasende, og sender henne rett til God’s Promise, en avsidesliggende konverteringsleir som hevder å kunne omvende homofile til en sunn kristelig seksualitet. Sammen med en broket gjeng ungdommer som alle deler samme «synd», men har forskjellige meninger om hvordan man skal håndtere den, må hun finne mot til å tørre å være seg selv.
Hvor lurt er det å la homofile dele rom når målet er å «pray the gay away» som det het på 90-tallet?
I The Miseducation of Cameron Post møter vi Chloë Grace Moretz i tittelrollen. Hun spiller en kristen homofil jente som blir sendt på leiren God’s Promise – en leir hvor målet er å ta avstand fra sine synder om «likekjønnede tiltrekninger». Der blir hun kjent med Jane Fonda (Sasha Lane) og Adam Red Eagle (Forrest Goodluck).
Samtidig som hun selv er veldig usikker å sin egen situasjon, så føler hun seg ikke spesielt sterk i troen, og filmen forsøker å fremstille både den ytre og den indre kampen mellom å være den man er og å være en god kristen som forsøker å jobbe mot sine synder.
The Miseducation of Cameron Post gjør et hederlig forsøk på å ikke tråkke noen for hardt på tærne, noe som gjør at det hele blir en litt tannløs affære. Allikevel har filmen noen positive sider, som 90-talls nostalgien og noen gode scener.
Musikken, både sangene og filmmusikken, fungerer godt. Skuespillerne er dyktige. Visuelt sett er det de intime scenene som virkelig klarer å fange tilskueren, og sensualiteten kommer godt frem sammen med den underliggende faren om å bli oppdaget.
Filmskaperen Desiree Akhavan gjør også et godt grep i å bruke en stillestående kamerainnstilling i enkelte scener, og forsterker intensiteten i disse scenene ved å la kameraet filme noen øyeblikk lenger. Dette skaper en litt ubehagelig følelse i enkelte scener, men det er også med på å holde et rolig tempo gjennom filmen.
For The Miseducation of Cameron Post er et saktegående drama, som med sine 91 minutter nesten kan føles lenger. Dette er heldigvis ikke en negativ ting, da den slutter på et greit tidspunkt uten at den føler et behov for å nøste opp i alle tråder.
The Miseducation of Cameron Post ble vist under årets Oslo Fusion Festival, sannsynligvis for sitt fokus på homofili. Dessverre klarer den ikke å kommentere på noe nytt, og blir heller en mild gjenfortelling av 90-tallets kristnes forsøk på å helbrede homofile.
Dette er en helt grei film, med fin musikk, godt skuespill og en til tider interessant filming, men jeg klarer ikke helt å se hva som gjorde at denne filmen ble hyllet under Sundance Film Festival.
Facebook
RSS