Anmeldelse: The Little Death

KINOMAGASINETs anmelder mener The Little Death fyller komediens sjangerkonvensjoner på et dårlig vis.

The Little Death tar oss med helt inn på soverommet, men særlig god stemning blir det likevel ikke da filmen framstår som nokså kjedelig og uferdig.

Australske Josh Lawson har likeså greit stått for både regi og manus av The Little Death samtidig som han spiller én av hovedrollene. Hvor vellykket Lawsons prosjekt er kan dog diskuteres …

The Little Death er en film som skal ta opp seksuelle fetisjer, tabuer og alle de mellommenneskelige problemene som ofte oppstår i et parforhold.

Filmens anslag byr på et skremmende kreativt fotoarbeid. Også manuset bærer det hele ganske godt i filmens første scener, men deretter går det bare én vei med både foto og manus: nedover.

Resten av filmens foto blir nokså kjedelig og ordinært, og manuskriptet blir jevnt over stusselig i resten av filmen, og tidvis svært, svært dårlig.

Skuespillerne er heller ikke særlig imponerende, og den som gjør best innsats synes jeg helt klart er Paul Gleeson. Han spiller en svært liten birolle som ett av parenes terapeut.

Filmens tematikk er på mange måter nyskapende, og Lawsons konsept er både spennende og interessant. Vi får bli med bak de lukkede dørene i et nabolag, og får se de mange menneskenes liv bak fasaden på deres mest sårbare og intime.

Pussige seksuelle ønsker og fetisjer satt i en triviell setting kunne blitt både interessant og morsomt. Med de mange karakterene som stadig krysser hverandres veier, i og med at de tross alt bor i samme nabolag, kunne gitt filmen en svært god dybde, men i The Little Death blir det aldri noe dypdykk.

Denne australske komedien klarer i liten grad å engasjere meg som seer. For det første er den svært lite morsom, og for det andre klarer ikke filmen å vekke noen følelser for noen av karakterene, verken gode eller dårlige.

Både innen film og litteratur er det interessant når det ved hjelp av flere karakterer og overlappende hendelser bygges et flott spindelvev som er selve historien.

I The Little Death blir det for mange karakterer som presenteres og følges til at jeg rekker å føle noe engasjement. I tillegg blir hele spindelvevet hengende i en tynn tråd da filmen er ferdig; den blir aldri 100% fullført.

Idéen er god, men dessverre ender The Little Death opp som en ufokusert film med upersonlige karakterer og en lite tiltalende historie.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.