Anmeldelse: The King’s Man

The King’s Man er en film om første verdenskrig som klarer å være både seriøs og gøyal samtidig.

The King’s Man er den nyeste filmen i Matthew Vaugh sin Kingsman-filmserie.

Kronologisk foregår denne lenge før de to forrige filmene (Kingsman: The Secret Service fra 2014 og Kingsman: The Golden Circle fra 2017), og kan for all del oppleves som en enkeltstående fortelling.

Den britiske hertugen Orlando Oxford (spilt av Ralph Fiennes) finner seg involvert i hendelsen som utløste første verdenskrig, da hans venn erkehertug Ferdinand blir drept i Sarajevo.

Dette viser seg å være er en del av et større spill, fra en skotsk revolusjonær som med sitt nettverk har infiltrert de største nasjonalstatene, med mål om å utkonkurrere og beseire England gjennom krigen.

Når det kommer britisk etterretning for øret at Russland er i ferd med å trekke seg, må Oxford og hans lojale tjenere jobbe for å bl.a. drepe Grigorij Rasputin (spilt av Rhys Ifans), samt overbevise USA om å involvere seg.

Dette er med andre ord en film full av intriger og historiske referanser.

Det føles nesten som historiebøkenes svar på Marvel Cinematic Universe. Det er overdrevent, tegneserieaktig og svært underholdende.

Samtidig opplever jeg The King’s Man sin tolkning av krig som langt mindre smakløs enn den typiske voldsfilm fra Hollywood.

Det å gå til krig, både personlig og på nasjonalt nivå, blir på ingen måte fremstilt som noe nobelt eller korrekt her.

Filmskaperne skjønner jo at å se en fyr plaffe ned femti karer på et kinolerret er en fryd – og det er det ingenting galt med! Samtidig tør de å utforske de mørke sidene ved vold og krig – noe jeg mener er nødvendig for å ikke gi folk et feil inntrykk av realitetene, slik man f.eks. gjorde under selve verdenskrigene.

Den balansen mellom skadefryd og blodig alvor er ofte vanskelig for voldsfilmer å treffe.

For min del klarer jeg ikke lenger å ta slike action-filmer på alvor lenger, hvis de ikke prøver seg på en slik balanse.

At filmskaperne har fått dette til, gjør at jeg klarer å elske action-scenene i The King’s Man samtidig som jeg har medfølelse med hovedpersonene som utøver volden. Dette er ikke bare en spennende krigsfilm med et sjarmerende James Bond-preg, men også en genuint rørende en.

Apropos James Bond, må jeg si at Ralph Fiennes sitt skuespill i denne filmen traff meg en god del mer enn det gjorde i No Time to Die tidligere i år. Men her må jeg jo passe meg.

Selv om jeg også anbefaler folk å sjekke ut den første filmen i serien, Kingsman: The Secret Service (2014), er ikke rekkefølgen så nøye. The King’s Man står på egne bein som kanskje Matthew Vaughn sin beste film.