Anmeldelse: The Hustle

Ikke all film fortjener å bli laget.

Jeg gremmes.

Jeg gremmes over Anne Hathaway som sa ja til å være med på dette makkverket. Jeg gremmes over hennes slette skuespill.

Jeg gremmes over Rebel Wilson som både produserer og har hovedrollen i denne komedien som ikke har et snev av fungerende humor. Og jeg som egentlig liker hennes sære humor og spesielle timing. Men ikke her.

Jeg gremmes over at en regissør som har både In the Thick of It og Veep på CV-en har laget dette rælet.

Jeg gremmes over manusforfatterne som i det hele tatt tenkte at dette var en god idé (på imdb.com er filmen kreditert med hele sju av dem…).

Jeg gremmes på vegne av Svindlere med stil (1988), som dette er en nyinnspilling av.

Jeg gremmes over MGM som setter logoen sin på noe som umulig kan ha blitt vist for et testpublikum.

Jeg gremmes over SF Studios som velger å kinodistribuere denne filmen.

Jeg gremmes over norske kinoer som velger å sette opp en så elendig film når det finnes så mye spennende å velge i.

The Hustle er på papiret en nyinnspilling av en tidligere allerede nevnt nyinnspilling (som var basert på Bedtime Story), men denne gangen med kvinner i hovedrollene.

Dette konseptet er for meg helt greit, men det begynner å bli litt utspilt.

Dette er i alle fall beviset på at det ikke er så enkelt som å sette kvinner i hovedrollen for å få publikum. For jeg vil, sannsynligvis i likhet med 99 prosent av alle andre som ser filmen, fraråde samtlige mennesker i verden å se denne filmen.

Anne Hathaway vil nok vinne en pris for verste kvinnelige skuespiller i neste års Razzie-utdeling.

Makan til overdrevent skuespill og elendige aksenter skal man lete lenge etter (det hjelper ikke en gang at det var meningen at det skulle være overdrevent).

Humoren er ikke-eksisterende og timingen fungerer dårlig. Bi-karakterene er uinteressant. Musikken er pompøs. Filmen varer bare i litt over halvannen time, men det føles ut som den varer det dobbelte.

Når jeg i løpet av filmen sitter og tenker at Grown-Ups-filmene kanskje ikke er så ille, så bør det si sitt.

At denne filmen har kommet gjennom alle leddene en film må igjennom for å bli laget, er for meg forbløffende. At den blir satt opp på kinoer er deprimerende og respektløst overfor kinogjengere.

I en scene viser Anne Hathaway begge langfingrene til et fly. Jeg gjør det samme til denne filmen.

Et stort hustle (lureri) av en film!

Takk til Odeon Kino Ski for presseadgang (heldigvis har de sju andre saler som viser bedre film).