Anmeldelse: The Girl On the Train

IMPONERENDE BLUNT: KINOMAGASINETs anmelder er imponert over Emily Blunt, men ikke like imponert over filmen som helhet.

The Girl On The Train er en drama-thriller med et spennende utgangspunkt og en flott hovedrolle av Emily Blunt, men den roter seg litt bort på veien og ender opp som en noe forglemmelig affære.

Filmen er regissert av Tate Taylor, baserer seg på en bok av Paula Hawkins og manuskriptet er skrevet av Erin Cressida Wilson. I The Girl On the Train blir vi kjent med Rachel (Emily Blunt) som sliter med alkoholisme og har en vanskelig tid etter en skilsmisse. Rachel pendler daglig til New York med toget, og i løpet av den daglige togturen passerer toget det gamle nabolaget hennes hvor hun kan få et glimt av sitt gamle hjem, hvor eksmannen nå bor med sin nye familie. I ett av nabohusene bor det Rachel mener er et perfekt par, og hun begynner å fantasere om det hun tror er deres fantastiske liv sammen.

Filmens sterkeste kort er definitivt Emily Blunt som gjør sitt beste i hovedrollen som Rachel. Dette er en god og utfordrende rolle for Blunt, da hun vanligvis spiller den søte og uskyldige jenta i filmene hun ellers er med i. Her får hun dykke ned i et annet, mørkere tankesett, da Rachel er en svært forstyrret karakter. Blunt viser evnen til å uttrykke et stort spekter av følelser her, og gir en god representasjon av en traumatisert, følelsesmessig ustabil, sint og såret, alkoholisert kvinne som lever i fortiden og nekter å gi slipp.

Filmens svakhet er at det virker som den aldri helt finner fotfestet. Filmen starter som et drama, men ender opp som en thriller, uten at den helt klarer å overbevise på veien. Det brukes mye tid på å konstruere hovedpersonen Rachel og miljøet rundt henne, men etter hvert blir filmen for opptatt av å forsøke å lure tilskueren slik at den kan avslutte med et sjokk.

Dette trenger ikke nødvendigvis være et stort problem i seg selv, men i The Girl On the Train brukes det litt for mange manipulerende fortellertriks, og det hele henger ganske løst sammen. Det er en del vendinger som gir lite mening og mange karakterer gjør veldig tvilsomme valg. Filmens klimaks, som ikke skal avsløres her, føles merkelig umotivert, og man sitter igjen med et veldig likegyldig inntrykk.

The Girl On the Train har et spennende utgangspunkt, og jeg har på følelsen at med et strammere og mer fokusert manus og mer kreativ regi kunne ha fått noe mer spennende ut av denne filmen. Gode skuespillere som Justin Theroux, Allison Janney og Lisa Kudrow får lite rom til å utforske sine roller, og regien roter seg bort i alle forsøkene på å forvirre tilskueren på veien mot klimaks.